Bokmålsordboka
terreng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et terreng | terrenget | terreng | terrengaterrengene |
Opphav
fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’Betydning og bruk
- lende, (fri) mark
Eksempel
- vanskelig, tungt, åpent terreng;
- huset lå fint til i terrenget;
- skiterreng, jaktterreng
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- ligge lavt i terrengetogså i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
- tape terrengha tilbakegang
- vinne terrengha framgang