Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
202 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

forslag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av foreslå

Betydning og bruk

noe som blir foreslått;
Eksempel
  • sette fram et forslag om noe;
  • et forslag til løsning;
  • stemme over et forslag;
  • forslaget ble vedtatt mot to stemmer;
  • trekke forslaget tilbake;
  • et dårlig forslag;
  • jeg har et bedre forslag;
  • det var mitt forslag
Artikkelside

forslag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

i musikk: en eller flere toner foran en hovedtone
Artikkelside

forslag 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av forslå

Betydning og bruk

det at noe forslår;
monn, drygsel
Eksempel
  • det er ikke noe forslag i pengene lenger
Artikkelside

ukontroversiell

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kontroversiell;
som er i samsvar med det som er allment akseptert, og som derfor ikke skaper strid
Eksempel
  • forslaget til nye retningslinjer er ukontroversielt
Artikkelside

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. være usikker på om noe er rett, sant, godt eller lignende;
    være i tvil, være usikker
    Eksempel
    • tvile på opplysningene;
    • han tvilte ikke på historien;
    • hun tviler på alt som blir sagt
  2. brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
    Eksempel
    • stille seg tvilende til forslaget;
    • en tvilende mine
Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Betydning og bruk

  1. brått, plutselig;
    Eksempel
    • strømmen ble tvert borte;
    • hesten stoppet tvert
  2. i retning som krysser lengderetningen;
    Eksempel
    • bølgene slo tvert over båten;
    • tvert over fjorden
  3. fullstendig
    Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte helt
    • han brøt over tvert med de vante rutinene
  • tvert imot
    1. helt motsatt;
      omvendt
      • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • de satte seg tvert imot meg
  • tvert om
    helt motsatt;
    omvendt
    • været ble ikke bedre, tvert om ble det verre
Artikkelside

tilbakespill, tilbakespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i ballspill: det å spille ballen tilbake (1)
    Eksempel
    • tilbakespill til keeper
  2. i overført betydning: tilbakemelding (1)
    Eksempel
    • de vil gjerne ha tilbakespill på forslaget
Artikkelside

uvillig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil;
som setter seg imot;
Eksempel
  • være uvillig til noe;
  • de stilte seg ikke uvillige til forslaget;
  • forsøke å ri på en uvillig hest
Artikkelside

undertegnede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt for å referere til seg selv;
jeg
Eksempel
  • kontakt undertegnede for mer informasjon;
  • så vidt undertegnede husker, var festen en suksess;
  • ledelsen, inkludert undertegnede, støtter forslaget
Artikkelside

bort i/borti alle vegger

Betydning og bruk

fullstendig meningsløst;
Se: vegg
Eksempel
  • forslaget er bort i alle vegger;
  • utvisningen var borti alle vegger
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

forslag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av føreslå

Tyding og bruk

noko som blir føreslått;
Døme
  • leggje fram eit forslag;
  • stemme over eit forslag;
  • kome med eit forslag;
  • eit dårleg forslag;
  • eg har eit betre forslag;
  • det var hennar forslag
Artikkelside

forslag 2, føreslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

i musikk: innleiande tone føre ein hovudtone
Artikkelside

forslag 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forslå

Tyding og bruk

det å forslå;
Døme
  • det er ikkje forslag i det
Artikkelside

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere usikker på om noko er rett, sant, best eller liknande;
    vere i tvil, vere i uvisse
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tviler ikkje på at dette er det rette;
    • han har tvilt på alt som vart sagt
  2. brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
    Døme
    • han stilte seg tvilande til forslaget;
    • ei tvilande mine
Artikkelside

driste seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: driste
Døme
  • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
  • ho drista seg til å kritisere forslaget;
  • driste seg til å gå ut på kanten
Artikkelside

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg
    ha mot til å flytte seg i ei retning;
    våge (2, 2) seg
    • driste seg ut i kulda;
    • vi drista oss bort til kakebordet;
    • driste seg frampå med meiningane sine
  • driste seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    våge (2, 2), tore (3, 1)
    • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
    • ho drista seg til å kritisere forslaget;
    • driste seg til å gå ut på kanten
Artikkelside

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett
Artikkelside

vedtektsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

som går mot vedtektene
Døme
  • forslaget var vedtektsstridig
Artikkelside

underkommunisere

underkommunisera

verb

Tyding og bruk

gje for lite informasjon eller halde tilbake informasjon;
Døme
  • leiinga underkommuniserer dei negative følgjene av forslaget
  • brukt som adjektiv:
    • ein underkommunisert del av historia
Artikkelside

bort i/borti alle vegger

Tyding og bruk

heilt meiningslaust;
Sjå: bort, vegg
Døme
  • prosjektet er bort i alle vegger;
  • forslaget var borti alle vegger
Artikkelside