Artikkelside

Nynorskordboka

tvil

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein tviltvilentviltvilartvilane

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Døme
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten