Artikkelside

Nynorskordboka

tvike

tvika

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tvikaå tviketvikartvikahar tvikatvik!tvika!tvike!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tvika + substantivtvika + substantivden/det tvika + substantivtvika + substantivtvikande

Opphav

samanheng med tvi- og tvil

Tyding og bruk

stå uviss og tvilrådig (mellom fleire avgjerder, standpunkt eller liknande);
vere i tvil, tvile;
nøle, vingle
Døme
  • stå og tvike litt før ein bestemmer seg;
  • gå på utan å tvike