Bokmålsordboka
forslå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forslå | forslår | forslo | har forslått | forslå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forslått + substantiv | forslått + substantiv | den/det forslåtte + substantiv | forslåtte + substantiv | forslående |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
være nok;
Eksempel
- 100 kr forslår ikke;
- få hjelp som forslår