Artikkelside

Bokmålsordboka

monne 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å monnemonnermonnahar monnamonn!
monnethar monnet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
monna + substantivmonna + substantivden/det monna + substantivmonna + substantivmonnende
monnet + substantivmonnet + substantivden/det monnede + substantivmonnede + substantiv
den/det monnete + substantivmonnete + substantiv

Opphav

norrønt muna; jamfør monn

Betydning og bruk

  1. gjøre virkning;
    duge, hjelpe, forslå
    Eksempel
    • det er noe som monner;
    • ta i så det monner;
    • det monnet lite
  2. vokse, øke, gå framover
    Eksempel
    • det monner jevnt;
    • arbeidet monnet lite