Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i fin form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
Eksempel
- litterær stil;
- muntlig stil;
- stilen i en roman
- - eventyrstil
  - kansellistil
  - sagastil
smakfull, fornem måte
Eksempel
- opptre med stil og eleganse
måte å te seg på;
helhetlig preg
Eksempel
- i kjent stil;
- det han sa, var helt i stil med det foregående
kunstnerisk form eller uttrykk;
stilart
Eksempel
- klassisk stil;
- en kirke i gotisk stil;
- et hus i gammel stil;
- høre musikk der stilen minner om en operette
- - empirestil
  - rokokkostil
i skolen: skriftlig framstilling av et emne
Eksempel
- skrive norsk stil
- - sidemålsstil
kroppsføring under idrettsøvelse
Eksempel
- gå i mål i fin stil
stilkarakter, for eksempel i hopp
Eksempel
- hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

i stor stil
med vidtrekkende dimensjoner
drive i stor stil
komme ut av stilen
miste kontrollen eller fatningen
stå i stil med/til
passe til;
harmonere med
forventningene må stå i stil med innsatsen;
maleriene står i stil med interiøret;
et bygg som står i stil til omgivelsene

Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opprinnelig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

lyd som har en viss høyde, styrke og kvalitet og er dannet av regelmessige svingninger i et legeme, for eksempel streng på et musikkinstrument eller stemmebåndene hos mennesker
Eksempel
- bassene sang den dypeste tonen;
- de vakreste tonene klang gjennom rommet;
- han kan ikke synge en tone
melodi (1)
Eksempel
- sette tone til et dikt
klang (1)
Eksempel
- det er en fin tone i koret
det å heve eller senke stemmen som uttrykk for stemning, innstilling og lignende;
intonasjon (3)
Eksempel
- en spørrende tone;
- ikke ta den tonen til meg!
- hun snakket i en fortrolig tone;
- han hvisket til meg i kjærlige toner
måte å uttrykke seg på;
preg (1), egenart
Eksempel
- brevet var holdt i en avmålt tone;
- boka var skrevet i en fortrolig tone
(rett) måte å oppføre seg på;
oppførsel, skikk og bruk
Eksempel
- det er ikke god tone
lys, skygge og farger i samspill som gir et visst særpreg;
fargenyanse
Eksempel
- håret hennes har en rødlig tone

Faste uttrykk

blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
bandet spiller både pop, soul og blå toner
finne tonen
komme godt overens med;
like
jeg fant raskt tonen med mannen ved siden av meg;
la oss håpe de finner tonen
gi tonen
spille eller synge den tonen musikerne skal ta utgangspunkt i, enten for å stemme eller for å synge
i høye toner
svært mye
hun priste konserten i høye toner;
de roste maten i høye toner
nye toner
endret holdning, synspunkt eller praksis hos noen
dette var nye toner fra ledelsen
slå an tonen
- spille første tone i et musikkstykke
- hvis hvordan noe skal gå;
  gi rammene for noe
  ledelsen slo raskt an tonen for møtet;
  den første låten slår an tonen for hele konserten
takt og tone
oppførsel overfor andre mennesker
vite hva som er god takt og tone;
vise mangel på takt og tone

Artikkelside

storstue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stor, fin stue;
stasstue
bygning der mange kan samles;
festlokale
Eksempel
- det nye ungdomshuset er bygdas storstue

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

flott 4

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som flott (

Betydning og bruk

som ser svært fin ut;
vakker (1), elegant (1), praktfull
Eksempel
- en flott figur;
- flotte byggverk
- brukt som adverb
  kle seg flott;
  det gikk flott
overdådig, luksuriøs
Eksempel
- ha flott vaner
- brukt som adverb
  leve flott
med gode resultater eller prestasjoner;
som er bra eller vellykket;
utmerket, glimrende
Eksempel
- en flott prestasjon;
- et flott arrangement;
- han har en flott sangstemme
- brukt som adverb
  de spilte flott under hele konserten

Artikkelside

låt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

lyd (1, 1), tone (1, 1)
Eksempel
- det er fin låt i fela
- - dyrelåt
  - fløytelåt
(lite) musikkstykke, melodi;
slått (2
Eksempel
- spille en låt;
- skrive nye låter
- - hitlåt
  - poplåt

Artikkelside

spaserstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fin) stokk (, 3) som brukes når en spaserer

Eksempel

hatt og spaserstokk

Artikkelside

utfylling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
Eksempel
- et fundament for videre utfylling av havna
det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
det å fylle ut (1)
Eksempel
- utfylling av blanketter
det å gjøre noe mer fullstendig;
supplering
Eksempel
- temaheftet er en fin utfylling til læreboka
i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
Eksempel
- verbet krever en utfylling

Artikkelside

Nynorskordboka 167 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

framifrå (1), god (1), ypparleg, utsøkt
Døme
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar
- brukt som adverb
  greie seg fint
som det er lett å like;
behageleg, pen
Døme
- fin jente;
- fine klede;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag
høgætta;
fornem (2)
Døme
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
  skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
  snakke fint
nobel, edel (2)
Døme
- eit tvers igjennom fint menneske;
- ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
- på ein fin måte
- brukt som adverb
  fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
- fin tråd;
- fin røyst
glatt, mjuk
Døme
- fin silke
småkorna, findelt
Døme
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
  hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
  fint gradert
rein (3, 4)
Døme
- fint gull
brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Døme
- ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

som har den eller den eigenskapen;
av det eller det slaget;
sånn (1)
Døme
- slike sko vil eg òg ha;
- kva kostar ein slik mobil?
- det var slik ein fin dag
den slags;
såvore
Døme
- slikt hender ofte
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
- slike ski ho hadde!
- og slikt skal vere lærar!
brukt som adverb: på den(ne) måten;
sånn (4)
Døme
- gjer det slik;
- det ser slik ut;
- det fall seg slik;
- er det slik å forstå?
- dra av stad slik ein står og går;
- ikkje skrik slik;
- eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

ha slikt å gjere
like godt kunne gjere det eine som det andre
slik som
- brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
  eg vil bli slik som du er
- brukt framfor ei opprekning eller døme
  han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
- brukt i utrop
  slik som de rotar!
- brukt for å uttrykkje årsak
  eg får ikkje sove slik som de bråkar
slikt slag
det same;
eitt feitt

Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
Døme
- litterær stil;
- munnleg stil;
- stilen i fortelijnga
- - eventyrstil
  - kansellistil
  - sagastil
smakfull, forfina måte
Døme
- ei framferd med stil og eleganse
måte å te seg på;
heilskapleg preg
Døme
- i kjend stil;
- det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
kunstnarleg form eller uttrykk;
stilart
Døme
- ei kyrkje i romansk stil;
- eit hus i gammal stil;
- høyre musikk der stilen minner om ein operette
- - empirestil
  - rokokkostil
i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
Døme
- skrive norsk stil
- - sidemålsstil
kroppsføring under ei idrettsøving
Døme
- gå i mål i fin stil
stilkarakter, til dømes i hopp
Døme
- hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

i stor stil
med vidtrekkjande dimensjonar
drive i stor stil
kome ut av stilen
miste kontrollen eller fatninga
stå i stil med/til
passe til;
harmonere med
nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
betalinga står ikkje i stil til belastninga

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

storstove, storstue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, fin stove;
stasstove
Døme
- bruke storstova berre i helgane
bygning der mange kan samlast;
festlokale
Døme
- det nye grendehuset er storstova i bygda

Artikkelside

utleita

adjektiv

Tyding og bruk

utsøkt, framifrå, utifrå

Døme

utleita vyrke;
utleita folk

brukt som adverb:
- utleita fin;
- utleita god

Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå ut eller forlate
Døme
- hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
- farten på prosjektilet like etter utgangen
stad der ein går ut;
dør, port
Døme
- storme mot utgangen;
- sperre utgangen;
- bussen har utgang bak
siste del eller rest av noko;
slutt, ende
Døme
- innan utgangen av året
resultat av hendingsforløp, prosess eller liknande;
utfall, følgje
Døme
- saka fekk ein lykkeleg utgang;
- utgangen vart at …
punkt der eit signal blir sendt ut frå eit elektronisk apparat
Døme
- utgang for platespelar
i bridge: avslutta serie med spel
i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

steg på ein konkret eller abstrakt skala;
nivå (2), utstrekning, mål (1, mon (3);
intensitet, styrke (1
Døme
- landet har stor grad av sjølvforsyning;
- ulike grader av straff;
- grada av stønad kan variere;
- i den grad ein kan kalle dette venskap
- - vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
- ein akademisk grad;
- embetseksamen av lågare grad
- - doktorgrad
  - generalsgrad
  - offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
Døme
- norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i matematikk: potens (2)
Døme
- ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
jamfør gon
Døme
- ein vinkel på 60 grader;
- eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
- på 67 grader nordleg breidd;
- 70° nord
- - breiddegrad
  - lengdegrad
eining for temperatur
Døme
- vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
- det er 25 grader ute

Faste uttrykk

forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader;
ho var så til dei grader misunneleg

Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
- det var sju fiskar i garnet;
- haiane høyrer til fiskane
- brukt i ikkje-teljeleg tyding:
  få mykje fin fisk;
  fisken er ikkje på bit
matvare av fisk (1, 1)
Døme
- kokt fisk;
- ha fisk til middag
kjøt (1) av fisk (1, 1)
Døme
- auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
- ho er fisk

Faste uttrykk

falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
- spenstig, stø
  bilen er stramt sett opp og fast i fisken
- som ikkje gjev etter for press
  han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element;
ha det bra

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

fin

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tone 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

storstue

Betydning og bruk

Eksempel

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

flott 4IV

Opphav

tone 1

flott 4