Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i fin form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute

Artikkelside

utfylling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
Eksempel
- et fundament for videre utfylling av havna
det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
det å fylle ut (1)
Eksempel
- utfylling av blanketter
det å gjøre noe mer fullstendig;
supplering
Eksempel
- temaheftet er en fin utfylling til læreboka
i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
Eksempel
- verbet krever en utfylling

Artikkelside

finurlig

adjektiv

Opphav

fra svensk; trolig av fin etter mønster av for eksempel figurlig

Betydning og bruk

snedig (1), fiffig, utspekulert (1)

Eksempel

en finurlig innretning;
finurlige spørsmål

Artikkelside

fin i farten

Betydning og bruk

beruset;

Se: fart, fin

Eksempel

han er allerede fin i farten

Artikkelside

smekker

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med smigre

Betydning og bruk

fin og slank
Eksempel
- være høy og smekker;
- stolens smekre design
spinkel
Eksempel
- en smekker skute

Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
Eksempel
- jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
- tittelen på det maleriet sier meg ingenting
betegnelse for en persons stilling eller rang
Eksempel
- smykke seg med en fin tittel;
- ha tittelen ingeniør;
- en beskyttet tittel
betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
Eksempel
- forsvare en tittel

Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

bunn (1, 3);
gulv (1)
bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
- bli født
- bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

skittfin

adjektiv

Betydning og bruk

som tror en er finere eller bedre enn en egentlig er;
tilgjort fin
Eksempel
- en skittfin dame
veldig fin eller vakker
Eksempel
- den motorsykkelen var bare skittfin

Artikkelside

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr

Betydning og bruk

uten tilsetninger;
ekte, ren, ublandet;
skjær (4, 2)
Eksempel
- skirt gull
lys, klar;
skjær (4, 1)
Eksempel
- den skire morgenen;
- skir luft
tvers gjennom;
bare
Eksempel
- det var skire løgn
om person: vakker, fin
Eksempel
- en lys og skir jente

Artikkelside

Nynorskordboka 167 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

framifrå (1), god (1), ypparleg, utsøkt
Døme
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar
- brukt som adverb
  greie seg fint
som det er lett å like;
behageleg, pen
Døme
- fin jente;
- fine klede;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag
høgætta;
fornem (2)
Døme
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
  skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
  snakke fint
nobel, edel (2)
Døme
- eit tvers igjennom fint menneske;
- ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
- på ein fin måte
- brukt som adverb
  fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
- fin tråd;
- fin røyst
glatt, mjuk
Døme
- fin silke
småkorna, findelt
Døme
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
  hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
  fint gradert
rein (3, 4)
Døme
- fint gull
brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Døme
- ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute

Artikkelside

usjåleg

adjektiv

Tyding og bruk

lite pen, lite fin, ufager, stygg
som blir lagd lite merke til;
liten

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (1
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete

Artikkelside

stroken

adjektiv

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

som er fylt, men ikkje har topp som ragar over kanten;
til skilnad frå toppa
Døme
- ei stroken skei sukker
utan feil og manglar
Døme
- vere fin og stroken;
- ein stroken BMW

Faste uttrykk

liggje stroken
liggje rett ut;
vere utslegen (1, 5)

Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opphavleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ein tekst, bilete eller liknande
Døme
- stykket har ein ironisk tittel;
- kva var tittelen på boka?
nemning for den stillinga eller rangen ein person har
Døme
- ein fin tittel;
- ha tittelen greve;
- ein beskytta tittel
nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
Døme
- forsvare tittelen frå i fjor

Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

viljestyrke;
tiltaksevne;
godt to (2, 2);
jamfør tæl
hard, steinete grunn;
botn (4), golv (1)
botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

Artikkelside

skitur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (, 2) som ein går på ski

Døme

vi gjekk ein fin skitur langs vatnet

Artikkelside

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er;
tilgjort fin
Døme
- ei skitfin frue
veldig fin eller vakker
Døme
- den bilen var bare skitfin

Artikkelside

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr; samanheng med skine

Tyding og bruk

utan tilsetjingar;
rein, ekte (2, 1);
skjær (2
Døme
- skirt gull
lys, klar
Døme
- ein skir morgon;
- den skire lufta
tvers gjennom;
berre
Døme
- dette er rein og skir galskap;
- det var skire lygna
om person: vakker, fin
Døme
- ho var lys og skir

Artikkelside

sefyrgarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sefyr

Tyding og bruk

laust tvinna garn av fin ull

Artikkelside

Resultat per side: