Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
306 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

  2. bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

skittfin

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som tror en er finere eller bedre enn en egentlig er;
    tilgjort fin
    Eksempel
    • en skittfin dame
  2. veldig fin eller vakker
    Eksempel
    • den motorsykkelen var bare skittfin
Artikkelside

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr

Betydning og bruk

  1. uten tilsetninger;
    ekte, ren, ublandet;
    Eksempel
    • skirt gull
  2. lys, klar;
    Eksempel
    • den skire morgenen;
    • skir luft
  3. tvers gjennom;
    bare
    Eksempel
    • det var skire løgn
  4. om person: vakker, fin
    Eksempel
    • en lys og skir jente
Artikkelside

sefyrgarn

substantiv intetkjønn

Opphav

av sefyr

Betydning og bruk

løst tvinnet garn av fin ull
Artikkelside

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. hest som er utholdende i trav (1, 1)
    Eksempel
    • en fin traver
  2. hest som brukes til travsport;
    Eksempel
    • sette pengene på en ukjent traver
  3. ivrig vandrer
    Eksempel
    • møte på en kjent traver i fjellheimen
  4. noe velkjent og forslitt;
    Eksempel
    • spille en gammel traver;
    • det er de samme traverne som går igjen i Ønskekonserten
Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv
Artikkelside

sitte fint i det

Betydning og bruk

være ille ute;
Se: fin
Artikkelside

fint lite

Betydning og bruk

svært lite;
Se: fin
Artikkelside

Nynorskordboka 169 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  2. hard, steinete grunn;
  3. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  4. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau
Artikkelside

skitur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) som ein går på ski
Døme
  • vi gjekk ein fin skitur langs vatnet
Artikkelside

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er;
    tilgjort fin
    Døme
    • ei skitfin frue
  2. veldig fin eller vakker
    Døme
    • den bilen var bare skitfin
Artikkelside

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr; samanheng med skine

Tyding og bruk

  1. utan tilsetjingar;
    Døme
    • skirt gull
  2. lys, klar
    Døme
    • ein skir morgon;
    • den skire lufta
  3. tvers gjennom;
    berre
    Døme
    • dette er rein og skir galskap;
    • det var skire lygna
  4. om person: vakker, fin
    Døme
    • ho var lys og skir
Artikkelside

sefyrgarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sefyr

Tyding og bruk

laust tvinna garn av fin ull
Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

semper

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med sipe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var semper;
    • ein semper person
  2. altfor finsleg;
    tilgjort fin og blyg
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
Side 1 av 17