Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
316 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

sitte fint i det

Betydning og bruk

være ille ute;
Sjå: fin
Artikkelside

fin i farten

Betydning og bruk

beruset;
Sjå: fart, fin
Eksempel
  • han er allerede fin i farten
Artikkelside

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med (en fin tittel);
Sjå: smykke
Artikkelside

fint lite

Betydning og bruk

svært lite;
Sjå: fin
Artikkelside

fin på det

Betydning og bruk

Artikkelside

egyptisk bomull

Betydning og bruk

fin, langfibret bomull;
Sjå: egyptisk
Artikkelside

føre en proper penn

Betydning og bruk

argumentere i skrift på en fin måte;
Se: proper
Artikkelside

mosjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av movere ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

kroppsbevegelse som skal styrke helsa;
lettere trening;
Eksempel
  • sørge for å få nok mosjon;
  • svømming er fin mosjon
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • ha en fin tittel å (kunne) skryte av
    • i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
      • forsvare en tittel
Artikkelside

Nynorskordboka 179 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

gjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerð; av gjere

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ho er trufast i all si gjerd;
    • både i ord og gjerd
  3. Døme
    • denne har slike gjerder
  4. Døme
    • gjere det på ymse gjerder;
    • det er ei fin gjerd på dette;
    • det er inga gjerd på det

Faste uttrykk

  • i gjerde
    i ferd med å bli til eller ta form;
    i emning
    • dei forstod kva som var i gjerde
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside

sitje fint i det

Tyding og bruk

vere ille ute;
Sjå: fin
Artikkelside

fint lite

Tyding og bruk

svært lite;
Sjå: fin
Artikkelside

fin i farten

Tyding og bruk

rusa;
Sjå: fart, fin
Døme
  • han er alt temmeleg fin i farten
Artikkelside

egyptisk bomull

Tyding og bruk

fin, langfibra bomull;
Sjå: egyptisk
Artikkelside

alle tiders

Tyding og bruk

heilt fin;
Sjå: tid
Artikkelside

smykke seg med

Tyding og bruk

flotte seg med (ein fin tittel);
Sjå: smykke
Artikkelside

utan blank og innan krank

Tyding og bruk

om folk: ikkje så fin innvendig som utvendig;
Sjå: innan, krank
Artikkelside
Side 1 av 18