Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
ferdes
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ferðast
Betydning og bruk
fare
(
2
II)
,
reise
(
3
III)
Eksempel
ferdes
vidt og bredt
ha sin daglige gang, vanke
Eksempel
ferdes
i alle sosiale lag
;
ferdes
i kunstnerkretser
Artikkelside
ferde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ferd
og
ferdig
Betydning og bruk
gjøre ferdig, gjøre i stand,
refleksivt
:
Eksempel
ferde
seg til
Artikkelside
trafikant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som ferdes i
trafikken
Faste uttrykk
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
;
til forskjell fra
harde trafikanter
Artikkelside
sirkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘liten ring’, av
circus
‘krets’
Betydning og bruk
(plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
Eksempel
røre, forstyrre ens sirkler
–
(etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker
;
en (v)ond
sirkel
–
det at to (
eller
flere) uheldige forhold, symptomer
eller lignende
forverrer hverandre
krets
,
ring
(
1
I
, 2)
Eksempel
de stod i en
sirkel
krets
,
gruppe
Eksempel
ferdes i de høyere sirkler
–
i fornemme kretser
;
lese
sirkel
, studie
sirkel
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
sitte på ryggen av et dyr og styre det framover
;
ferdes på hesteryggen
Eksempel
ri
på en hest
;
ri
i galopp
sitte skrevs over noe
Eksempel
ri
på gelenderet
;
ri
på båthvelvet
tynge over tid
;
plage
(
2
II)
Eksempel
jeg tror fanden rir henne
;
hva er det som rir deg?
seile eller ferdes på sjø eller bølge
dra fordel av
Eksempel
ri på en popularitetsbølge
om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikke ri den dagen en saler
være sen i vendingen
ri for anker
ligge for anker i en storm
ri inn
temme eller dressere hest til ridedyr
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
ri noen som en mare
være en stor plage for noen
de økonomiske vanskene red henne som en mare
ri paragrafer
følge loven svært strengt
;
være pirkete og formell
;
jamfør
paragrafrytter
ri prinsipper
tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer
;
jamfør
prinsipprytter
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å
ligge på været
overvinne vanskeligheter
ministeren red stormen av
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå ærend
;
gå en tur
;
gå seg en tur
;
lære seg å gå
;
gå til fots
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
gå arm i arm
;
gå i søvne
;
skal vi ta trikken eller gå?
gå en beinvei
;
gå vekk!
gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
(1)
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
frihet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fri
(
2
II)
Betydning og bruk
det å ha rett og mulighet til å handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner
Eksempel
ha sin fulle
frihet
;
frihet
under ansvar
;
dikterisk
frihet
;
ha frihet til å ytre seg
som etterledd i ord som
bevegelsesfrihet
handlefrihet
religionsfrihet
ytringsfrihet
suverenitet
,
selvstyre
;
jamfør
frihetsdag
og
frihetskamp
Eksempel
kjempe for landets
frihet
;
de gav sitt liv for Europas frihet og demokrati
det å ikke være i fangenskap
;
anledning til å ferdes fritt
Eksempel
et liv i
frihet
;
i ti år arbeidet hun for sin manns frihet
det å være uten
;
det å slippe
Eksempel
frihet fra tortur
;
frihet fra konvensjoner
som etterledd i ord som
ansvarsfrihet
Faste uttrykk
ta seg friheter/den frihet
tillate seg å gjøre noe som bryter med konvensjonelle mønstre
;
være for dristig
landet tok seg friheter i handelspolitikken
;
jeg tar meg den
frihet
å komme med et forslag
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Betydning og bruk
senere enn
;
ved utgangen eller fullføringen av
Eksempel
tro på et liv
etter
døden
;
etter
krigen
;
hun begynner i den nye jobben etter jul
brukt som
adverb
året
etter
;
hun døde kort tid
etter
brukt for å vise at noe er lenger borte eller ligger bakenfor noe annet
;
bak
Eksempel
gå
etter
hverandre på rekke
;
tallet fire kommer etter tre
brukt som
adverb
sakke etter
brukt for å vise at en handling er en konsekvens av en tidligere hendelse
;
som følge av
Eksempel
vaske opp etter måltidet
;
tørke opp etter uhellet
;
rydde opp etter seg
;
være trett
etter
reisen
med utgangspunkt i
;
på grunnlag av
;
i samsvar med
Eksempel
etter alle observasjoner å dømme
;
kle seg etter moten
;
navigere etter kart
;
spille etter noter
;
oppkalles etter bestefaren sin
;
dømme etter utseendet
;
gjengi noe etter hukommelsen
;
etter egen vilje
;
etter ordre fra kapteinen
i samme retning som
;
langsmed
Eksempel
gå
etter
elvefaret
;
ferdes
etter
veien
brukt i
uttrykk
for målrettet handling for å få tak i eller oppnå noe
Eksempel
skrive hjem etter penger
;
spørre etter sjefen
;
være ute etter penger
;
hunden satte etter katten
;
lete etter krabbe
;
de har vært etter ham i over et år
brukt som adverb
du må virkelig se etter
som kommer fra eller har opphav i
Eksempel
enkemannen etter banksjefen
;
hun hadde arvet smykket etter sin oldemor
;
spor
etter
elg
brukt for å indikere en ubrutt rekke
;
i tillegg til
Eksempel
mil etter mil
;
den ene etter den andre
;
bil etter bil suste forbi
ved å holde i
;
ved hjelp av
Eksempel
trekke søsteren
etter
håret
;
henge
etter
armene
brukt som adverb: på ny
;
så det blir fullt, helt eller fullstendig igjen
Eksempel
fylle etter med bensin på bilen
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
litt etter litt
litt om gangen
;
gradvis
;
smått om senn
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
Artikkelside
underlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
underste lag (for å dekke, verne, styrke, feste)
Eksempel
bruke klister som
underlag
for voks på skiene
grunn
(
1
I
, 6)
,
fundament
(1)
(til å stå eller ferdes på)
Eksempel
underlaget
sviktet
;
på glatt underlag
grunnlag
,
forutsetning
(1)
Eksempel
forskningsresultatene gav bedre
underlag
for hans teorier
Artikkelside
trafikkere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå i rute som kommunikasjonsmiddel
Eksempel
båtene
trafikkerer
strekningen Oslo–København
drive en rute med kommunikasjonsmidler
Eksempel
busselskapet trafikkerer veien over fjellet
gå, ferdes eller kjøre i
eller
på
Eksempel
lystfartøyer som
trafikkerer
fjorden
brukt som adjektiv:
sterkt trafikkerte veier
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
ferde
2
II
ferda
verb
Vis bøying
Opphav
av
ferd
Tyding og bruk
gjere ferdig, bu (til)
Døme
ferde noko i stand
;
ferde til mat
føre
(
4
IV)
,
frakte
Døme
ferde gods
ferdast
,
reise
(
3
III)
Døme
ut og ferde
Faste uttrykk
ferde seg til
gjere seg klar (til å fare)
ferde ut
setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov)
;
utferde
dei vil ikkje ferde ut nye sertifikat
Artikkelside
ferde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ferd
Tyding og bruk
ferd
(2)
Døme
gapferde(r)
;
toskeferde(r)
;
tullferde(r)
ferd
(4)
,
spor
(
1
I)
Døme
på ferde
–
sjå
ferd
(3)
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
fare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg ‘forfølging’
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
tilstand da ulykke, skade, tap
eller liknande
kan skje
;
noko trugande
;
risiko
(1)
;
naud
(1)
Døme
det er fare for streik
;
det er fare på ferde
;
det er fare for livet
;
det er ingen fare med meg
;
det lurar mange farar
;
ane fred og ingen fare
;
stå i fare for å miste noko
;
pasienten er utanfor fare
Artikkelside
veksel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘endring’
;
i
tyding
1 etter
italiensk
(
lettera di
)
cambio
‘veksel(brev)’
Tyding og bruk
dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
ferde ut ein veksel på ein bank
;
løyse inn ein veksel
;
vekselen forfell i morgon
vekslepengar
Døme
han fikk veksel i euro
sporveksel
tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon
Faste uttrykk
trekkje/dra vekslar på
få hjelp av
;
nytte seg av
trekkje vekslar på mange års erfaring
;
dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
3
III)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
ubedd
,
ubeden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er bedd eller invitert
Døme
ein ubedd gjest
brukt som adverb:
møte ubedd opp i bryllaupet
som ikkje er venta
Døme
eit ubedd besøk
brukt som adverb:
gjere noko ubedd
Faste uttrykk
ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
tids
adverb
Uttale
tiss
Opphav
av
norrønt
(
hvat er
)
tíðs
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Døme
kva er tids?
–
kva er på ferde
Artikkelside
gjest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gestr
Tyding og bruk
person som er på vitjing
Døme
ha gjester til middag
;
få uventa gjester
person som vitjar etablissement, tilstelling
eller liknande
Døme
hotellet har plass til 500 gjester
som etterledd i ord som
hotellgjest
stamgjest
person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
Døme
ha fleire gjester i studio
i norrøn tid: medlem av
hirda
med vakt- og speidarteneste
Faste uttrykk
ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100