Bokmålsordboka
gruppe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gruppe | gruppen | grupper | gruppene |
| hunkjønn | ei/en gruppe | gruppa | ||
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; av italiensk ‘forening’Betydning og bruk
- samling av personer, ting eller fenomener som har noe til felles, og som dermed utgjør en samlet del av en større helhet;enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
Eksempel
- klassen ble delt inn i grupper;
- diskutere i grupper;
- en politisk gruppe jobber nå med saken
- som etterledd i ord som
- arbeidsgruppe
- ekspertgruppe
- kollokviegruppe