Nynorskordboka
veksel
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein veksel | vekselen | vekslar | vekslane |
Opphav
frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’Tyding og bruk
- dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
- ferde ut ein veksel på ein bank;
- løyse inn ein veksel;
- vekselen forfell i morgon
Døme
- han fikk veksel i euro
- tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon
Faste uttrykk
- trekkje/dra vekslar påfå hjelp av;
nytte seg av- trekkje vekslar på mange års erfaring;
- dei drog vekslar på kvarandre