Bokmålsordboka
sirkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sirkel | sirkelen | sirkler | sirklene |
Opphav
fra latin ‘liten ring’, av circus ‘krets’Betydning og bruk
- (plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
Eksempel
- røre, forstyrre ens sirkler – (etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker;
- en (v)ond sirkel – det at to (eller flere) uheldige forhold, symptomereller lignendeforverrer hverandre
Eksempel
- de stod i en sirkel