Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
775 treff

Bokmålsordboka 280 oppslagsord

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
Eksempel
  • en overhengende fare;
  • med fare for livet;
  • pasienten er utenfor fare;
  • det er fare for ras;
  • det er fare på ferde;
  • kulturen står i fare for å utslettes
Artikkelside

dra fanden i vold

Betydning og bruk

fare langt bort;
Artikkelside

legge i vei

Betydning og bruk

fare av sted;
Se: legge, vei
Eksempel
  • hun la i vei på langtur
Artikkelside

ille ute

Betydning og bruk

i store vanskeligheter, i fare;
Se: ille, ute
Eksempel
  • får du motorstopp her, er du ille ute
Artikkelside

med livet i hendene

Betydning og bruk

med fare for når som helst å miste livet;
Se: hånd, liv
Artikkelside

gå stille i dørene

Betydning og bruk

fare varsomt fram;
tie;
Eksempel
  • her er det best å gå stille i dørene
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. gå;
    Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2);
    sakke akterut
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
  2. være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • det stormer i partiet
  3. løpe eller bevege seg raskt;
    fare, styrte
    Eksempel
    • alle mann stormet ut;
    • storme inn i stua
  4. ta ved stormangrep;
    ta med makt
    Eksempel
    • storme fiendens stillinger;
    • politiet stormet det okkuperte huset;
    • publikum stormet sperringene

Faste uttrykk

  • storme fram
    • raskt bevege seg fram til noe
      • jeg stormet fram og skåret
    • få rask utbredelse eller framgang
      • nye stormakter stormer fram;
      • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
  • storme rundt
    være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
    • noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løpe i trav (1, 1);
    til forskjell fra galoppere (1)
    Eksempel
    • hingsten travet opp til stallen
  2. ri i trav
    Eksempel
    • rytterne travet gjennom skogen
  3. gå uten et klart mål eller en klar retning;
    Eksempel
    • trave fram og tilbake;
    • han travet hvileløst rundt i rommet
  4. gå raskt;
    Eksempel
    • trave forbi noen
Artikkelside

Nynorskordboka 495 oppslagsord

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare
Artikkelside

faren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fare (2

Tyding og bruk

som har fare (i tid eller rom)
Artikkelside

skråplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plan (2, 1) som står på skrå;
flate som hallar

Faste uttrykk

  • hamne/kome på skråplanet
    kome gale i veg i livet
    • jentene stod i fare for å hamne på skråplanet;
    • dei hjelper menneske som har kome på skråplanet
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, jamfør traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot eller styrke til;
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside

søme seg

Tyding og bruk

passe med gjeldande sosiale og moralske normer;
vere som det skal, høve (2, 1);
Sjå: søme
Døme
  • fare fram som det sømer seg for godtfolk;
  • denne framferda sømer seg ikkje for politikarar
Artikkelside

sørom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. over til sørsida av
    Døme
    • fare sørom øyane
  2. Døme
    • idrettsplassen ligg sørom skulen
  3. brukt som adverb: søranfor (2)
    Døme
    • nabobygda sørom
Artikkelside

søraustleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ligg i søraust (2
    Døme
    • den søraustlege delen av landet
  2. som går eller fører mot søraust
    Døme
    • fare i søraustleg retning
  3. som kjem frå søraust
    Døme
    • søraustleg bris
Artikkelside
Side 1 av 50