Nynorskordboka
spøk
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein spøk | spøken | spøkar | spøkane |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
skjemt, moro, spas
Døme
- ein uskyldig spøk;
- spøk og alvor;
- ta noko for spøk;
- slå noko bort i spøk
Faste uttrykk
- ingen/ikkje spøkikkje ei lett sak
- det er ingen spøk å drive butikk;
- det er ikkje spøk å vere åleineforelder