Nynorskordboka
skrømte
skrømta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrømtaå skrømte | skrømtar | skrømta | har skrømta | skrømt!skrømta!skrømte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrømta + substantiv | skrømta + substantiv | den/det skrømta + substantiv | skrømta + substantiv | skrømtande |
Opphav
samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’; innverknad frå skrimselTyding og bruk
- gå att, spøkje
- skape seg til