Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
133 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
døde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dø
Betydning og bruk
undertrykke
Eksempel
døde
sine lyster
Artikkelside
dø
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deyja
;
beslektet
med
død
(
1
I)
Betydning og bruk
slutte å
leve
(
2
II
, 1)
Eksempel
dø av kreft
;
dø en naturlig død
;
dø fra familien
;
de døde i krigen
;
hun døde ung
;
folk døde som fluer
;
planten døde fordi jeg glemte å vanne den
;
jeg døde nesten av redsel
slutte å være til
;
ta slutt
;
svinne
Eksempel
dyrearten dør ut
;
tonene døde bort
;
minnet om henne skal aldri dø
Faste uttrykk
ikke dø i synden
ikke slippe uten straff
du får ikke dø i synden!
Artikkelside
død
2
II
,
daud
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dauðr
Betydning og bruk
ikke i live lenger
Eksempel
han har vært
død
lenge
;
død eller levende
;
bli erklært død
;
en død fisk
;
døde fluer i vinduskarmen
;
døde planter
brukt
som substantiv
:
de levende og de
døde
;
fem
døde
og åtte sårede
som framstår livløs
Eksempel
bleke og døde øyne
;
sette opp et dødt uttrykk
som er fattig på folk og begivenheter
;
øde
(
2
II)
,
begivenhetsløs
Eksempel
det var dødt i huset
;
denne byen er død
som ikke er i bruk lenger
;
utdødd
,
glemt
(
2
II)
Eksempel
latin er et dødt språk
;
denne tradisjonen har vært død lenge
som ikke er relevant eller aktuell lenger
Eksempel
rocken er ikke død
;
saken er helt død
som ikke virker eller lar seg gjøre lenger
;
defekt
(
2
II)
,
ødelagt
,
fåfengt
Eksempel
motoren er død
;
telefonen min er helt død
som framstår eller føles uvirksomt
;
slapp
(2)
,
kraftløs
Eksempel
være død i kroppen
;
kjenne seg død i beina
i ro
;
stille
(
2
II)
,
urørlig
Eksempel
sjøen lå død og stille
;
det er dødt i været
;
ballen lå død
;
et dødt publikum
som ikke er gyldig
;
som ikke teller
Eksempel
et dødt kast
;
et dødt hopp
Faste uttrykk
død og begravet
avgått ved døden og lagt i jorda
forfatteren er død og begravet for lenge siden
oppgjort og glemt
forslaget er erklært for dødt og begravet
død som ei sild
helt livløs
;
steindød
ligge død som ei sild
dødt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var dødt løp mellom kandidatene
dødt prosjekt
noe som er nytteløst
;
fånytte
å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside
falle/dø for morderhånd
Betydning og bruk
bli myrdet
;
Se:
morderhånd
Eksempel
presidenten døde for morderhånd
;
sønnen falt for morderhånd
Artikkelside
klappe sammen
Betydning og bruk
bryte sammen
;
Se:
klappe
Eksempel
da mannen døde,
klappet
hun helt sammen
Artikkelside
klippe bort
Betydning og bruk
fjerne en opprinnelig del fra noe
;
Se:
klippe
Eksempel
klippe bort døde greiner
;
stemmen hans er klippet bort fra opptaket
Artikkelside
i hjel
Betydning og bruk
Se:
hjel
til døde
;
så en dør
Eksempel
fryse i hjel
;
slå noen i hjel
;
drikke seg i hjel
i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
Eksempel
jeg ler meg i hjel
;
kose seg glugg i hjel
;
tie noen i hjel
Artikkelside
dø en naturlig død
Betydning og bruk
dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
;
Se:
død
Eksempel
han døde trolig en naturlig død
;
dø en naturlig død i en alder av 88 år
Artikkelside
drive seg
Betydning og bruk
Se:
drive
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
Eksempel
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
Eksempel
de drev seg fram over isen
Artikkelside
til døde
Betydning og bruk
(gjøre noe) med døden som resultat
;
Se:
død
Eksempel
sulte seg til
døde
;
gråte seg til døde
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
heilt livlaus
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
bårevogn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plate med understell med hjul på,
til dømes
brukt på sjukehus til å frakte døde på
vogn brukt til å frakte kister på ein gravplass
vogn trekt av hest og med plass til ei kiste
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
oppstaden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stå opp
;
jamfør
staden
Tyding og bruk
komen att frå grava
;
stått opp frå dei døde
Døme
han var død, men er oppstaden
Artikkelside
Kristus
eigennamn
Opphav
frå
gresk
Khristos
‘ den salva’
Tyding og bruk
i kristen tru: tittel på
Jesus
(1)
Døme
trua på Jesus Kristus
;
tida etter Kristi fødsel
;
Kristi atterkome
Faste uttrykk
etter Kristus
etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1)
;
etter vår tidsrekning
;
forkorta
e.Kr.
keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
før Kristus
før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1)
;
før vår tidsrekning
;
forkorta
f.Kr.
Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus
Artikkelside
spøkje
,
spøke
spøkja, spøka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
spøk
Tyding og bruk
syne seg som spøkjelse
;
gå att
;
skrømte
(1)
Døme
det spøkjer der i huset
;
den døde spøkjer der om nettene
vere til stades
;
dukke opp
Døme
noko spøkjer i tankane
drive med spøk
;
fjase, skjemte
Døme
dei spøkte og lo
Faste uttrykk
ikkje til å spøkje med
ikkje god å kome ut for
spøkje for
vere fare for
;
sjå stygt ut
det spøkjer for kornhausten
Artikkelside
levande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
som lever
;
som er i live
Døme
levande skapningar
;
kvalen føder levande ungar
;
dei har alltid levande blomstrar på bordet
;
heldigvis kom vi levande frå brannen
som etterledd i ord som
attlevande
dalevande
nolevande
brukt som
substantiv
:
levande og døde
naturtru
;
livfull
Døme
gje ei levande framstilling av noko
brukt som
adverb
:
dei er levande interesserte i moderne kunst
framleis aktuell
Døme
levande tradisjonar
mogleg
eller
verd å leve i
eller
med
Døme
her er ikkje levande
Faste uttrykk
ei levande legende
ein person som er vorten ei
legende
(2)
medan han eller ho framleis lever
politikaren er ei levande legende i partiet
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
ikkje ei levande sjel
ikkje eit einaste menneske
;
ingen
eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
levande lys
tent stearinlys
vi hadde fyr i peisen og levande lys
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
levande vekt
vekt av eit husdyr
;
til skilnad frå
slaktevekt
meir død enn levande
berre så vidt i live
da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside
knekke
1
I
knekka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kakke
og
knake
Tyding og bruk
sprekke (med smell)
;
rivne,
brotne
Døme
båten knakk i to
;
knekke av
slå bøyg på seg
Faste uttrykk
knekke saman
bryte eller falle saman
dei knekk saman i uhemma latter
;
han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside
jomsviking
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jómsvíkingr
Tyding og bruk
viking frå vikingborga Jomsborg, truleg på øya Wollin ved munninga av Oder
Faste uttrykk
enno er ikkje alle jomsvikingar døde
(etter Snorre) enno er ikkje alt tapt; enno er det håp
Artikkelside
grep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gripe
Tyding og bruk
det å gripe med hendene
;
tak
(
2
II
, 1)
Døme
ta eit fast grep i armen
;
opne boksen med eit enkelt grep
gripeevne
;
jamfør
veggrep
Døme
bildekk med godt grep
herredøme
,
makt
(1)
Døme
stramme grepet om undersåttane
;
ha eit godt grep på publikum
handlag
,
tak
(
2
II
, 5)
,
evne
(
1
I
, 1)
,
skjøn
(1)
Døme
ha det rette grepet på arbeidet
trekk
(
3
III
, 4)
,
manøver
(4)
Døme
eit lurt grep
;
gjere nokre stygge grep
som etterledd i ord som
feilgrep
overgrep
mengd ein kan ta i ei hand
;
handfull
,
neve
(
1
I
, 2)
Døme
eit grep mjøl
plassering av fingrar på visse instrument
Døme
kunne tre grep på gitar
i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar
;
jamfør
trollgrep
Faste uttrykk
falle for eige grep
øydeleggje for seg sjølv
ta grep
ta kontroll
dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100