Bokmålsordboka
undertrykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undertrykke | undertrykker | undertrykket | har undertrykket | undertrykk! |
| undertrykte | har undertrykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undertrykket + substantiv | undertrykket + substantiv | den/det undertrykkede + substantiv | undertrykkede + substantiv | undertrykkende |
| den/det undertrykkete + substantiv | undertrykkete + substantiv | |||
| undertrykt + substantiv | undertrykt + substantiv | den/det undertrykte + substantiv | undertrykte + substantiv | |
Opphav
trolig etter lavtyskBetydning og bruk
- holde tilbake;hemme, stanse
Eksempel
- undertrykke en latter;
- undertrykke sine følelser