Bokmålsordboka
stribukk, stridbukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stribukk | stribukken | stribukker | stribukkene |
| en stridbukk | stridbukken | stridbukker | stridbukkene |
Opphav
av bukk (1Betydning og bruk
gjenstridig person
Eksempel
- du er en ordentlig stribukk