Bokmålsordboka
ødelegge, øydelegge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ødelegge | ødelegger | ødela | har ødelagt | ødelegg! |
å øydelegge | øydelegger | øydela | har øydelagt | øydelegg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ødelagt + substantiv | ødelagt + substantiv | den/det ødelagte + substantiv | ødelagte + substantiv | ødeleggende |
øydelagt + substantiv | øydelagt + substantiv | den/det øydelagte + substantiv | øydelagte + substantiv | øydeleggende |
Opphav
av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyðiBetydning og bruk
- påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);skade, rasere
Eksempel
- klimaendringer ødelegger avlinger;
- ungene har ødelagt lekene sine
- brukt som adjektiv:
- en ødeleggende krig;
- en ødelagt leke
- påføre psykisk skade
Eksempel
- hun fikk en oppdragelse som ødela henne
- gjøre ende på (noe verdifullt)
Eksempel
- være engstelig for å ødelegge vennskapet;
- de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
- de ødela for hverandre
Faste uttrykk
- ødelegge segskade seg;
komme til skade- han ødela seg under trening