Nynorskordboka
steindaud, steindød
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| steindaud | steindaudt | steindaude | steindaude |
| steindød | steindødt | steindøde | steindøde |
Tyding og bruk
heilt daud;
jamfør stein (3, 2)
Døme
- ein steindaud kropp
- brukt som adverb:
- framlegget var politisk steindaudt