Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
257 treff

Bokmålsordboka 155 oppslagsord

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. det å dø;
    Eksempel
    • dømme til døden;
    • være døden nær;
    • få en smertefull død;
    • han har vært langt inn i døden;
    • avgå ved døden;
    • å gjøre det er den visse død;
    • tro på et liv etter døden;
    • død over diktatoren!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Eksempel
    • stå ansikt til ansikt med døden;
    • bli dødens bytte;
    • døden møter oss alle;
    • innhentet av døden
  3. noe som volder død (1, 1)
    Eksempel
    • straffes med døden;
    • hendelsen ble deres død;
    • det var døden å streve slik
  4. i overført betydning: noe som blir borte eller tar slutt
    Eksempel
    • en epokes død

Faste uttrykk

  • avgå ved døden
    dø
  • dø en naturlig død
    dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
    • han døde trolig en naturlig død;
    • dø en naturlig død i en alder av 88 år
  • død og fordervelse
    ulykkelig tilstand;
    misere, elendighet, lidelse
    • det luktet død og fordervelse;
    • bringe død og fordervelse;
    • spå død og fordervelse
  • gå i døden for
    frivillig ofre livet for
    • gå i døden for fedrelandet
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • med døden til følge
    som volder død (1, 1)
    • bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
    • kroppsskade med døden til følge
  • på død og liv
    for enhver pris;
    med nødvendighet;
    absolutt (2, 2), uansett (2)
    • de skal på død og liv på hytta i ferien;
    • hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • se døden i øynene
    være nær å dø
    • jeg har sett døden i øynene før;
    • de så døden i øynene, men overlevde
  • til døde
    (gjøre noe) med døden som resultat
    • sulte seg til døde;
    • gråte seg til døde
  • til sin død
    helt fram til man dør
    • bo alene til sin død;
    • forbli bitter til sin død;
    • jobbe for rettferdighet helt til sin død
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

døde

verb

Opphav

av dø

Betydning og bruk

Eksempel
  • døde sine lyster
Artikkelside

ligge/være under torva

Betydning og bruk

være død (og gravlagt);
Se: torv
Eksempel
  • vi gir oss ikke før vi ligger under torva;
  • de må vente til jeg er under torva
Artikkelside

totenschläger

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊtensjleger

Opphav

av tysk av tot ‘død’ og schlagen ‘slå’

Betydning og bruk

gummikølle som er fylt med bly
Artikkelside

torv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt torf

Betydning og bruk

  1. jordsmonn dannet av mose, gress, løv og lignende som har blitt liggende i vann og bare delvis råtner
    Eksempel
    • torva ble dannet etter siste istid;
    • skjære torv til brenning;
    • torva er den viktigste delen av en myr
  2. skåret, tørket og presset stykke av torv (1) til å brenne;
    Eksempel
    • fyre med torv
  3. øverste del av matjord som er gjennomvevd av røtter;
    Eksempel
    • huset har torv på taket

Faste uttrykk

  • komme under torva
    dø og bli gravlagt
    • det er ti år siden hun kom under torva nå;
    • bestemoren var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
  • ligge/være under torva
    være død (og gravlagt)
    • vi gir oss ikke før vi ligger under torva;
    • de må vente til jeg er under torva
Artikkelside

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

ligge for døden

Betydning og bruk

være døende;
ligge på dødsleiet;
Se: død, ligge
Eksempel
  • ligge for døden i en uke;
  • det året hun lå for døden
Artikkelside

død som ei sild

Betydning og bruk

helt livløs;
Se: død, sild
Eksempel
  • ligge død som ei sild
Artikkelside

på liv og død

Betydning og bruk

som gjelder livet;
som står om overlevelse;
Se: død, liv
Eksempel
  • en kamp på liv og død
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. noko som valdar daude (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

liggje/vere under torva

Tyding og bruk

vere død (og gravlagd);
Sjå: torv
Døme
  • eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
  • minnet vil vere med meg til eg ligg under torva
Artikkelside

totenschläger

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊtensjlæger

Opphav

av tysk av tot ‘død’ og schlagen ‘slå’

Tyding og bruk

gummikølle med kjerne av bly
Artikkelside

torv 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt torf

Tyding og bruk

  1. jordsmon danna av mose, gras, lauv og liknande som blir liggjande i vatn og berre delvis rotnar
    Døme
    • torva kan vere 8000 år gamal;
    • skjere torv til brenning;
    • torva er den viktigaste delen av ei myr
  2. skore, tørka og pressa stykke av torv (1, 1) til å brenne;
    Døme
    • fyre med torv
  3. øvste del av matjorda som er gjennomvoven av røter;
    Døme
    • hus med torv på taket

Faste uttrykk

  • kome under torva
    døy og bli gravlagd
    • det er over tjue år sidan han kom under torva no
  • liggje/vere under torva
    vere død (og gravlagd)
    • eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
    • minnet vil vere med meg til eg ligg under torva
Artikkelside

snippleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein snippleg død;
  • stå snippleg att på bryggja
Artikkelside

usæl

adjektiv

Opphav

norrønt úsæll; same opphav som ussel og samanheng med vesal

Tyding og bruk

  1. Døme
    • usæl mat;
    • usælt vêr;
    • usæle tilstandar;
    • det såg så usælt ut;
    • ei usæl tidend;
    • få ein usæl død – ein brå død, ein udød
  2. Døme
    • den usæle hendinga, ferda, dagen
  3. Døme
    • bli usæl av noko;
    • usæl kjærleik
  4. Døme
    • usæle meg!
    • usæl den som … – m a i eldre bibelmål
Artikkelside

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Tyding og bruk

i folketru: attergangar (1) (særleg etter ein drukna);
havvette (ofte med skapnad som ein fiskar) som ror ein halv båt og varslar død
Artikkelside

klinisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør klinikk

Tyding og bruk

som gjeld praktisk lækjekunst med direkte kontakt med pasienten
Døme
  • klinisk undersøking;
  • klinisk psykologi

Faste uttrykk

  • klinisk død
    • i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
      • bli erklært klinisk død
    • som framstår død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
      skindød
      • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt
Artikkelside