Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
128 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

bryst

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  2. hver av to forhøyninger på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder melkekjertler
    Eksempel
    • legge spedbarnet til brystet
  4. del av klesplagg som dekker brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • gi bryst
  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • slå seg for brystet
    • uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    • uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

bryste

verb

Opphav

av bryst

Betydning og bruk

  1. bruke brystet for å sende noe videre
    Eksempel
    • han brystet ballen mot mål

Faste uttrykk

  • bryste seg
    gjøre seg viktig;
    briske seg
    • de kan bryste seg med Norges største alpinanlegg
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

gjøre til vane;
lære opp
Eksempel
  • venne kalven til å stå på bås;
  • de har vent seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke
Artikkelside

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell;
    Serpentes
    Eksempel
    • noen slanger kan bli over fem meter lange;
    • buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
  2. i overført betydning: listig, slu person
    Eksempel
    • den slangen ødela livet mitt
  3. bøyelig ledning eller rør av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • slangen til vannsprederen;
    • hun vanner plantene med slange
  4. rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller lignende til å ha luft i
    Eksempel
    • han måtte skifte slange på sykkelen
  5. noe som har form som en slange;
    buktende linje

Faste uttrykk

  • listig som en slange
    svært listig eller slu
  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid
Artikkelside

skål 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skál; samme opprinnelse som skall og skille (1

Betydning og bruk

  1. mindre, rundt kar eller fat, ikke så dypt som en bolle (1
    Eksempel
    • en skål med sjokolade;
    • han hadde havregryn i skåla;
    • kopp med skål og asjett
  2. glass eller beger med drikke som en drikker som gratulasjon, med ønske om lykke, hyllest eller lignende;
    Eksempel
    • drikke jubilantens skål;
    • utbringe en skål for brudeparet
  3. noe som er formet som en skål (1, 1)
    Eksempel
    • skålene på en sølje
  4. den delen av en bh som støtter eller omslutter et bryst;
  5. trestykke til forsterkning av en (knekt) mast eller lignende

Faste uttrykk

  • en annen skål
    en annen sak enn den som blir diskutert
  • gi i skåla
    legge penger i en innsamlingsbøsse eller lignende som bæres rundt;
    donere penger
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    • krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside

pupp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha store pupper;
  • barnet får pupp;
  • hun gir barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • en fest med full pupp og hæla i taket;
    • vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside

nære 2

verb

Opphav

trolig fra lavtysk neren ‘underholde’, jamfør norrønt næra; beslektet med nøre

Betydning og bruk

  1. gi mat eller næring;
    skaffe livsopphold til;
    fø, underholde, livnære
    Eksempel
    • jorda kan ikke nære stort flere mennesker
  2. holde ved like, holde i gang, stimulere
    Eksempel
    • nære fantasien;
    • jeg vil ikke nære slike ondsinnete rykter
  3. kjenne på;
    føle, huse
    Eksempel
    • han nærer en stor interesse for brettspill;
    • hun nærer en intens uvilje mot dem

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • nære seg
    livnære, livberge
    • fisken nærer seg av planktonet i havet;
    • han nærte seg av oppmerksomheten deres
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to forhøgningar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlane
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  4. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • slå seg for brystet
    • uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    • uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje byrgskap og styrke
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
Artikkelside

bryste

brysta

verb

Opphav

av bryst

Tyding og bruk

  1. bruke brystet for å sende noko vidare
    Døme
    • han brysta ballen i mål

Faste uttrykk

  • bryste seg
    gjere seg viktig;
    briske seg
    • han brysta seg med pengar
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside

skål 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skál; same opphav som skal og skilje (1

Tyding og bruk

  1. mindre, rundt kar eller fat, ikkje så djup som bolle (1
    Døme
    • kopp og skål;
    • det stod ei skål med epler på bordet;
    • han sette skålene på bordet
  2. glas eller beger med drykk som ein drikk som gratulasjon, med ynskje om lykke, hylling eller liknande;
    Døme
    • drikke ei skål for bursdagsbarnet
  3. noko som er forma som ei skål (1, 1)
    Døme
    • skålene på ei sølje;
    • skålene på ei harv
  4. den delen av ein bh som støttar eller omsluttar eit bryst;
  5. trestykke som forsterkar ei (knekt) mast eller liknande

Faste uttrykk

  • ei anna skål
    ei anna sak enn den som blir drøfta
  • gje i skåla
    leggje pengar i innsamlingsbørse eller liknande som går rundt;
    donere pengar
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

pupp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha store puppar;
  • barnet fekk pupp;
  • ho gjev barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • fotballaget går for full pupp;
    • det var full pupp frå start til mål
Artikkelside

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
Side 1 av 7