Nynorskordboka
bryste
brysta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å brystaå bryste | brystar | brysta | har brysta | bryst!brysta!bryste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
brysta + substantiv | brysta + substantiv | den/det brysta + substantiv | brysta + substantiv | brystande |
Opphav
av brystTyding og bruk
- bruke brystet for å sende noko vidare
Døme
- han brysta ballen i mål
Faste uttrykk
- bryste seggjere seg viktig;
briske seg- han brysta seg med pengar