Bokmålsordboka
vingefang
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vingefang | vingefanget | vingefang | vingefangavingefangene |
Opphav
av fangBetydning og bruk
- bredde, lengde som de utslåtte vingene til en fugl har
Eksempel
- en ørn med stort vingefang
- i overført betydning:
Eksempel
- la fantasien få vingefang