Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5062 oppslagsord

brukt

adjektiv

Opphav

av bruke

Betydning og bruk

ikke ny
Eksempel
- brukte klær
ikke ren
Eksempel
- en brukt serviett

Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
gjøre bruk av;
anvende, nytte (2, 1);
jamfør brukt
Eksempel
- bruke briller;
- hva brukes det til?
- det kan brukes til litt av hvert;
- bruk hodet!
- bruke tiden sin godt;
- bruke makt;
- bruker du sukker i teen?
- det eksempelet kan jeg ikke bruke;
- hvilket nummer bruker du i sko?
- hun brukte lang tid på leksene;
- det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
- han bruker alt han tjener;
- bilen bruker mye bensin
ha for vane;
pleie
Eksempel
- hun bruker å komme innom;
- vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje

Artikkelside

innaskjærs, innenskjærs

adjektiv

Betydning og bruk

som fins eller foregår innenfor holmer og skjær
Eksempel
- innaskjærs farvann;
- innaskjærs seiling
brukt som adverb: innenfor holmer og skjær
Eksempel
- fartøyet gikk innaskjærs

Artikkelside

skjellig

adjektiv

Opphav

beslektet med skjell (

Betydning og bruk

fornuftig, rimelig
Eksempel
- uten skjellig grunn;
- det var skjellig grunn til mistanke
brukt som adverb: tydelig, klar (1
Eksempel
- jeg hørte så skjellig at noen snakket

Artikkelside

skaut

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skaut, opprinnelig ‘noe som skyter fram’; beslektet med skyte

Betydning og bruk

tørkle brukt som hodeplagg

Eksempel

bestemor brukte skaut til bunaden

Artikkelside

skumme

verb

Opphav

av skum (

Betydning og bruk

danne skum;
fråde (2
Eksempel
- såpe skummer lett i mykt vann;
- ølet skummet i glassene;
- elva skummet gjennom gjelet
- brukt som adjektiv:
  en skummende vannstrøm
- brukt som adverb:
  hesten var skummende svett
skumlese
Eksempel
- skumme gjennom boka

Faste uttrykk

skumme fløten
ta det beste;
ha fordel av det andre har gjort
skumme inn
tjene grovt
selskapet skummet inn flere millioner
skumme melk
ta fløten av melk;
jamfør skummetmelk

Artikkelside

skinnende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av skinne (

Betydning og bruk

som skinner
Eksempel
- en skinnende sol
brukt som forsterkende adverb: slik at det skinner
Eksempel
- en skinnende blank bil;
- være skinnende ren

Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

som heller til en side;
ikke rett;
skakk, skrå
Eksempel
- ha skjev rygg;
- en skjev nese;
- skjeve hæler;
- et skjevt smil;
- det skjeve tårnet i Pisa
- brukt som adverb:
  flire skjevt
forkjært, vrang (3)
Eksempel
- en skjev framstilling av saken
som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
- en møteplass for skeiv ungdom;
- skeive organisasjoner og miljøer
- brukt som substantiv:
  skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

gå sin skjeve gang
utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
komme skjevt ut
komme galt av sted
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på en uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
se skjevt til
se på med uvilje eller mistro
skjev vinkel
vinkel som ikke er 90°

Artikkelside

skattlegge

verb

Betydning og bruk

legge til grunn for skatteligningen;

beskatte

Eksempel

alt en tjener, blir skattlagt

brukt som adjektiv:
- skattlagt inntekt

Artikkelside

sønnenom

preposisjon

Opphav

norrønt sunnan

Betydning og bruk

på sørsiden av;
sønnafor (1)
Eksempel
- seile sønnenom øyene
brukt som adverb: på sørsiden
Eksempel
- legge ruten sønnenom

Artikkelside

Nynorskordboka 5097 oppslagsord

brukt, bruka

adjektiv

Opphav

av bruke

Tyding og bruk

ikkje ny
Døme
- brukte klede
ikkje rein
Døme
- ein brukt serviett

Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
gjere bruk av;
nytte (2, 1);
jamfør brukt og brukande
Døme
- bruke både hamar og sag;
- bruk beina!
- bruke makt;
- han bruker slips;
- ho har brukt tida godt;
- kva for nummer bruker du i sko?
- datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
- bruke pengar;
- bruke mykje papir
ha for vane;
pla
Døme
- dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg;
drive (3, 3), dyrke (2, 1)
Døme
- bruke fleire gardar;
- han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann

Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

som hallar til eine sida;
ikkje rett;
skakk, skrå
Døme
- ha skeiv rygg;
- skeiv nase;
- skeive hælar;
- eit skeivt smil;
- det skeive tårnet i Pisa
- brukt som adverb:
  flire skeivt
forkjært, vrang (3)
Døme
- gje ei skeiv framstilling av noko;
- gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
- ein møtestad for skeiv ungdom;
- skeive organisasjonar og miljø
- brukt som substantiv:
  mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

gå sin skeive gang
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
- på skakke;
  på skrå
  kassene står på skeive
- på ein uheldig og uynskt måte
  alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader

Artikkelside

skilleg

adjektiv

Opphav

samanheng med skil (

Tyding og bruk

fornuftig, rimeleg
Døme
- det er skilleg grunn til mistanke;
- utan skilleg grunn
brukt som adverb:;
tydeleg, klar (1
Døme
- sjå noko så skilleg

Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

ta i staden for noko anna;
byte (3, 2)
Døme
- skifte bustad;
- andletet skiftar farge;
- han skifta skjorte
kle seg om
Døme
- eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
- toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig;
utveksle
Døme
- skifte vondord;
- skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Døme
- skifte eit bu
endre seg, veksle
Døme
- vêret skifta alt i eitt
- brukt som adjektiv:
  skiftande bris;
  eit skiftande landskap

Faste uttrykk

skifte beite
gå over i anna verksemd;
ta til med noko nytt
skifte ham
- få ny ham (1)
- heilt skifte utsjånad eller lynne
  bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye

Artikkelside

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, opphavleg ‘noko som skyt fram’; samanheng med skyte

Tyding og bruk

tørkle brukt som hovudplagg
Døme
- håret stakk fram under skautet
hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
Døme
- sitje med skaut og vol

Artikkelside

skumme

skumma

verb

Opphav

av skum (

Tyding og bruk

lage skum;
frode (2
Døme
- såpe skummar dårleg i hardt vatn;
- ølet skumma i glaset;
- elva skumma gjennom gjelet
- brukt som adjektiv:
  ein skummande halvliter
- brukt som adverb:
  hesten var skummande sveitt
skumlese
Døme
- skumme gjennom boka

Faste uttrykk

skumme fløyten
ta det beste;
ha føremoner av noko som andre har gjort
skumme inn
tene grovt
dei skummar inn fortenesta
skumme mjølk
ta fløyten av mjølk;
jamfør skummamjølk

Artikkelside

skum 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘dekkjande lag’

Tyding og bruk

samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
Døme
- skummet frå ein foss
lag med luftfylte blærer av såpe;
jamfør såpeskum
frode (1
Døme
- skummet stod ut av kjeften på han
masse av luftfylte blærer som blir brukt til å sløkkje brann med
Døme
- sløkkje ein brann med skum

Artikkelside

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

heiderleg (1), sømeleg
Døme
- skikkelege folk
- brukt som adverb:
  fare skikkeleg åt
som det skal vere;
god eller stor nok
Døme
- ein skikkeleg gard;
- få skikkeleg løn
brukt som adverb: veldig, særs
Døme
- ein skikkeleg bra innsats;
- dette vil gå skikkeleg gale

Artikkelside

skave

skava

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skafa

Tyding og bruk

skrape eller skjere med skarp reiskap

Døme

skave bork til krøtera;
skave på eit fenadlår

brukt som adjektiv:
- skaven bork av alm

Artikkelside

Side 1 av 510

Resultat per side: