Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5166 oppslagsord

brukt

adjektiv

Opphav

av bruke

Betydning og bruk

ikke ny
Eksempel
- brukte klær
ikke ren
Eksempel
- en brukt serviett

Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
gjøre bruk av;
anvende, nytte (2, 1);
jamfør brukt
Eksempel
- bruke briller;
- hva brukes det til?
- det kan brukes til litt av hvert;
- bruk hodet!
- bruke tiden sin godt;
- bruke makt;
- bruker du sukker i teen?
- det eksempelet kan jeg ikke bruke;
- hvilket nummer bruker du i sko?
- hun brukte lang tid på leksene;
- det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
- han bruker alt han tjener;
- bilen bruker mye bensin
ha for vane;
pleie
Eksempel
- hun bruker å komme innom;
- vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje

Artikkelside

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

som spotter, håner eller fornærmer, ofte ironisk

Eksempel

en spydig kommentar;
han er spydig og frekk

brukt som adverb:
- hun svarte spydig

Artikkelside

språkområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geografisk område der et visst språk hovedsakelig blir brukt

Eksempel

de samiske språkområdene

Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
menneskelig tale
Eksempel
- språket skiller menneskene fra dyra
- - allmennspråk
  - barnespråk
  - skriftspråk
  - talespråk
  - tegnspråk
variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
mål (2, 2);
tungemål
Eksempel
- klassiske språk;
- snakke flere fremmede språk;
- norsk er et språk med mange dialekter
språkbruk, uttrykksmåte
Eksempel
- juridisk språk;
- studere Hamsuns språk;
- opposisjonen brukte et kraftig språk
uttrykksmiddel som minner om språk (1)
Eksempel
- fuglenes språk;
- musikkens språk
brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
- - kodespråk
  - kroppsspråk
brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning
- - ordspråk
  - valgspråk

Faste uttrykk

snakke samme språk
legge det samme i ord og begreper;
forstå hverandre
politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
tale sitt tydelige/eget språk
vise noe tydelig
tallene taler sitt tydelige språk;
bildene taler sitt eget språk
ut med språket
si det du vet

Artikkelside

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin spiritus ‘ånd’

Betydning og bruk

væske med høyt alkoholinnhold, brukt blant annet til brensel og desinfeksjon
- - håndsprit
  - rødsprit
brennevin
Eksempel
- en flaske med hjemmelaget sprit;
- drikke sprit

Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

bevege seg raskt framover på føttene;
løpe (1)
Eksempel
- springe om kapp;
- springe etter noen;
- springe opp bakkene;
- han springer fra de andre
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette, fyke
Eksempel
- springe ut av bilen;
- springe over noe;
- prisene sprang i været;
- øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
- døra sprang opp
brukt som adjektiv: usammenhengende
Eksempel
- et springende foredrag
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
- springe ut i full blomst
eksplodere, sprekke
Eksempel
- brua sprang i lufta;
- båten sprang lekk;
- et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

det springende punkt
kjernen i en sak;
det avgjørende
det springende punkt i saken er penger
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
springe fram
stikke ut;
vise seg
hvitveisen springer fram om våren
springe i lufta
eksplodere
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene;
språket i romanen springer oss i øynene
springe skoene av seg
skynde seg
springe ut av
ha sitt grunnlag i
mye av kriminaliteten springer ut av nød

Artikkelside

sprettert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leke av kløftete pinne med gummistrikk, brukt som skytevåpen

Eksempel

skyte fugler med sprettert

Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

få til å eksplodere eller springe i stykker
Eksempel
- de sprengte en mine;
- sprenge noe i lufta;
- vi sprenger ut en tunnel;
- naboen har sprengt vekk fjell
bryte (opp)
Eksempel
- sprenge en låst dør;
- han sprenger lenkene
splitte (2)
Eksempel
- koalisjonen ble sprengt
ødelegge ved overanstrengelse
Eksempel
- hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
overskride, overbelaste
Eksempel
- sprenge et budsjett;
- alle hoteller er sprengt
presse, trenge
Eksempel
- sprenge seg forbi;
- gråten sprengte i brystet
ri eller kjøre fort
Eksempel
- hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
salte;
jamfør lettsprengt, saltsprengt
Eksempel
- sprenge fisk
- brukt som adjektiv:
  sprengt torsk
brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av
- - gråsprengt
  - rødsprengt

Faste uttrykk

sprenge seg
overanstrenge seg
han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo

Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

få sprekker;
revne, briste
Eksempel
- glasset sprakk;
- muren sprakk opp på flere steder;
- skia hadde sprukket
- brukt som adjektiv:
  en sprukket leppe;
  de sprukne rørene
i overført betydning: overskride en grense
Eksempel
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av nysgjerrighet;
- stemmen sprakk
bli splittet
Eksempel
- etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
tilstå under press
Eksempel
- den mistenkte sprakk under forhøret
brått gå tom for krefter eller mislykkes
Eksempel
- han sprakk totalt på 5000 m;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

sprekke nullen
få det første målet i lagspill
endelig sprakk nullen

Artikkelside

Nynorskordboka 5196 oppslagsord

brukt, bruka

adjektiv

Opphav

av bruke

Tyding og bruk

ikkje ny
Døme
- brukte klede
ikkje rein
Døme
- ein brukt serviett

Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
gjere bruk av;
nytte (2, 1);
jamfør brukt og brukande
Døme
- bruke både hamar og sag;
- bruk beina!
- bruke makt;
- han bruker slips;
- ho har brukt tida godt;
- kva for nummer bruker du i sko?
- datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
- bruke pengar;
- bruke mykje papir
ha for vane;
pla
Døme
- dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg;
drive (3, 3), dyrke (2, 1)
Døme
- bruke fleire gardar;
- han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann

Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

få sprekkar;
breste, rivne
Døme
- glaset sprakk;
- skia har sprokke
- brukt som adjektiv:
  ei sprokken leppe;
  sprokne røyr;
  ei sprokken røyst
i overført tyding: overskride ei grense
Døme
- røysta sprakk;
- sprekke av sinne
bli splitta
Døme
- etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
skilje seg, breste
Døme
- mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
- han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
- skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
- ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

sprekke nullen
få det første målet i lagspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen

Artikkelside

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, opphavleg frå latin; samanheng med spit (

Tyding og bruk

som spottar, hånar ( eller fornærmar, ofte ironisk;

spitig

Døme

få eit spydig svar;
ho er spydig og arrogant

brukt som adverb:
- han svarte spydig

Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
menneskeleg tale
Døme
- språket skil mennesket frå dyra
- - allmennspråk
  - barnespråk
  - skriftspråk
  - talespråk
  - teiknspråk
variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
mål (2, 2);
tungemål
Døme
- klassiske språk;
- snakke fleire framande språk;
- norsk er eit språk med mange dialekter
språkbruk, uttrykksmåte
Døme
- juridisk språk;
- granske språket til Garborg;
- opposisjonen brukte eit kraftig språk
uttrykksmiddel som minner om språk (1)
Døme
- fuglane har sitt eige språk;
- språket i musikken
brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
- - kodespråk
  - kroppsspråk
brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning
- - ordspråk
  - valspråk

Faste uttrykk

snakke same språket
leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
tale sitt tydelege/eige språk
vise noko tydeleg
desse tala taler sitt tydelege språk;
bileta talte sitt eige språk
ut med språket
sei det du veit

Artikkelside

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin spiritus ‘ånd’

Tyding og bruk

væske med høgt alkoholinnhald, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
- - handsprit
  - raudsprit
brennevin
Døme
- ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit;
- han har drukke sprit

Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

fare raskt fram på føtene;
løpe (1), renne (4, 1)
Døme
- springe 100 m;
- springe etter nokon;
- springe frå nokon;
- dei spring om kapp
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette, fyke
Døme
- springe ut av bilen;
- springe over noko;
- prisane sprang i vêret;
- døra sprang opp
brukt som adjektiv: usamanhengande
Døme
- eit springande foredrag
falde seg ut;
opne seg
Døme
- springe ut i fullt flor;
- rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
- båten sprang lek;
- fjellknausen sprang i lufta;
- ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

det springande punktet
kjernen i ei sak;
det avgjerande
det springande punktet i saka er pengar
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere (1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar

Artikkelside

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

få til å eksplodere eller springe i stykke
Døme
- dei sprengde ei mine;
- sprengje noko i lufta;
- vi sprengjer ut ein tunnel;
- naboen har sprengt vekk fjell
bryte opp
Døme
- sprengje ei låst dør;
- ho sprengjer banda
splitte (2)
Døme
- koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning;
trøytte ut
Døme
- ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
overskride, overbelaste
Døme
- sprengje budsjettet;
- alle hotell er heilt sprengde
presse, trengje
Døme
- sprengje seg fram;
- gråten sprengde seg fram
ri eller køyre fort
Døme
- ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
få mjølk til å breste
Døme
- sprengje mjølk
salte;
jamfør lettsalta, saltsprengd
Døme
- sprengje fisk
- brukt som adjektiv:
  sprengd torsk
brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av
- - gråsprengd
  - raudsprengd

Faste uttrykk

sprengje seg
forrøyne seg
han sprengde seg på titusenmeteren

Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (

Tyding og bruk

i god fysisk form;
spretten, sterk, spenstig
Døme
- han var sprekare da han var ung;
- ho er sprek for alderen
- brukt som adverb:
  det var sprekt gjort
med god helse;
frisk
Døme
- eg var sjuk, men er sprek igjen no
kraftig og rask
Døme
- ein sprek sportsbil

Artikkelside

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

bli litt brend
Døme
- grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda);
bite (5), stikke (2, 2)
Døme
- såret svei;
- røyken svir i auga;
- nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
- få ei straff som svir;
- ord som svir;
- det svei i hjartet
- brukt som adjektiv:
  ein svidande urett
lide for noko;
unngjelde
Døme
- no skal han få svi for det han gjorde!

Artikkelside

Resultat per side: