Bokmålsordboka
halogen
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et halogen | halogenet | halogenhalogener | halogenahalogenene |
Opphav
fra gresk nydanning ‘saltlager’; jamfør -gen (1Betydning og bruk
betegnelse for grunnstoffene fluor, klor, brom, jod og astat, som danner salt direkte med metaller