Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

argumentere

verb

Uttale

argumenteˊre

Opphav

gjennom tysk argumentieren; fra latin

Betydning og bruk

komme med argumenter
Eksempel
  • argumentere imot noe
Artikkelside

stråmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utstoppet figur av halm, særlig brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling påtar seg det formelle ansvar for en transaksjon, tvilsom spekulasjon eller lignende;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der en vrir på motstanderens synspunkter for deretter å argumentere mot disse
    Eksempel
    • politikeren setter opp en stråmann som avledningsmanøver
Artikkelside

føre i marken

Betydning og bruk

legge fram, framføre;
argumentere;
Se: mark
Eksempel
  • de har ført mange argumenter i marken
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte
Artikkelside

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

debatteknikk, debatt-teknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å argumentere på i debatt
Eksempel
  • politikeren har en sleip debatteknikk
Artikkelside

føre en proper penn

Betydning og bruk

argumentere i skrift på en fin måte;
Se: proper
Artikkelside

anføre

verb

Opphav

av tysk anführen, opprinnelig ‘føre fram’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • delegasjonen ble anført av utenriksministeren
  2. nevne, påberope seg;
    argumentere med, framholde
    Eksempel
    • har du noe å anføre til din unnskyldning?
    • anføre som bevis;
    • som anført i margen;
    • det kan anføres flere eksempler
  3. føre på ens debet
    Eksempel
    • beløpet er ved en feil blitt anført på kontoen;
    • skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet?
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

argumentere

argumentera

verb

Uttale

argumenteˊre

Opphav

gjennom tysk argumentieren; frå latin

Tyding og bruk

kome med argument
Døme
  • argumentere for noko
Artikkelside

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm, særleg brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
    Døme
    • politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver
Artikkelside

snakke for seg

Tyding og bruk

argumentere for saka si;
Sjå: snakke
Døme
  • seljarane er gode til å snakke for seg
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

prosedere

prosedera

verb

Opphav

frå latin ‘skride fram’

Tyding og bruk

i jus: føre ei sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    argumentere mot;
    påstå
    • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

debatteknikk, debatt-teknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vis å argumentere på i debatt
Døme
  • politikaren har ein effektiv debatt-teknikk
Artikkelside

prosedere på

Tyding og bruk

argumentere mot;
påstå;
Sjå: prosedere
Døme
  • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det
Artikkelside

føre i marka

Tyding og bruk

leggje fram, framføre;
argumentere;
Sjå: mark
Døme
  • dei har ført mange argument i marka
Artikkelside