Bokmålsordboka
ødemark, øydemark
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ødemark | ødemarken | ødemarker | ødemarkene |
| en øydemark | øydemarken | øydemarker | øydemarkene | |
| hunkjønn | ei/en ødemark | ødemarka | ødemarker | ødemarkene |
| ei/en øydemark | øydemarka | øydemarker | øydemarkene | |
Opphav
norrønt eyðimǫrkBetydning og bruk
ubygd og folketomt område;