Bokmålsordboka
stråmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stråmann | stråmannen | stråmenn | stråmennene |
Betydning og bruk
- utstoppet figur av halm, særlig brukt som fugleskremsel
- person som mot betaling påtar seg det formelle ansvar for en transaksjon, tvilsom spekulasjon eller lignende;jamfør stråkvinne
- retorisk grep der en vrir på motstanderens synspunkter for deretter å argumentere mot disse
Eksempel
- politikeren setter opp en stråmann som avledningsmanøver