Nynorskordboka
prosedere
prosedera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prosederaå prosedere | prosederer | prosederte | har prosedert | proseder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prosedert + substantiv | prosedert + substantiv | den/det prosederte + substantiv | prosederte + substantiv | prosederande |
Opphav
frå latin ‘skride fram’Tyding og bruk
i jus: føre ei sak for retten
Faste uttrykk
- prosedere påargumentere mot;
påstå- ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det