Nynorskordboka
avvise
avvisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvisaå avvise | avviser | avviste | har avvist | avvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avvist + substantiv | avvist + substantiv | den/det avviste + substantiv | avviste + substantiv | avvisande |
Tyding og bruk
- nekte tilgjenge
Døme
- restauranten måtte avvise fleire gjester;
- bli avvist i døra
- vise attende;
Døme
- avvise ei skulding;
- avvise nokon med forakt;
- kjenne seg avvist