Bokmålsordboka
argumentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å argumentere | argumenterer | argumenterte | har argumentert | argumenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| argumentert + substantiv | argumentert + substantiv | den/det argumenterte + substantiv | argumenterte + substantiv | argumenterende |
Uttale
argumenteˊreOpphav
gjennom tysk argumentieren; fra latinBetydning og bruk
komme med argumenter
Eksempel
- argumentere imot noe