Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
179 treff
Bokmålsordboka
103
oppslagsord
absolutt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
absolutˊt
Opphav
substantivering av
absolutt
(
2
II)
Betydning og bruk
absolutt
(
2
II
, 2)
krav
Eksempel
forme svaret som et absolutt
Artikkelside
absolutt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
absolutˊt
Opphav
av
latin
absolutus
, perfektum partisipp av
absolvere
‘løse fra’
;
av
absolvere
‘løse fra’
Betydning og bruk
som gjelder uten forbehold
;
fullstendig
,
uinnskrenket
Eksempel
et absolutt krav
;
absolutt
enevelde
;
ha
absolutt
gyldighet
brukt som
adverb
: betingelsesløst,
endelig
(2)
Eksempel
hun ville
absolutt
reise
brukt forsterkende
absolutt ikke
;
er det
absolutt
nødvendig?
Faste uttrykk
absolutt flertall
over halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede
;
til forskjell fra
kvalifisert flertall
og
simpelt flertall
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret
absolutt komparativ
komparativ
(
1
I)
uten sammenligning,
for eksempel
i ‘en bedre middag’
absolutt musikk
musikk som bare bruker musikalske virkemidler
;
motsatt
programmusikk
absolutt nullpunkt
nullpunktet i den termodynamiske temperaturskalaen, -273,15 °C
absolutt superlativ
superlativ
(
1
I)
uten sammenligning,
for eksempel
i ‘med største fornøyelse’
absolutt temperatur
temperatur målt fra det absolutte nullpunkt
absolutt veto
rett til å stanse vedtak
Artikkelside
uvegerlig
adverb
Opphav
etter
tysk
unweigerlich
, av
vegre
,
opprinnelig
‘som en ikke kan vegre seg mot’
Betydning og bruk
som en klar og nødvendig følge
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
nødvendigvis
,
uomtvistelig
Eksempel
kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre
;
utryddelse av visse dyrearter vil
uvegerlig
forstyrre balansen i naturen
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
Betydning og bruk
kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Eksempel
sang og
musikk
;
klassisk
musikk
;
norsk
musikk
;
høre på musikk
;
studere
musikk
;
sette musikk til et dikt
;
Bartóks
musikk
som etterledd i ord som
barokkmusikk
dansemusikk
folkemusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særlig
i
bestemt form
entall:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Eksempel
musikken
spilte opp
;
der kommer
musikken
som etterledd i ord som
hornmusikk
skolemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som bare bruker musikalske virkemidler
;
motsatt
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
bilen gikk for full musikk
;
de feirer med full musikk
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
musikk på boks
innspilt musikk
;
til forskjell fra
levende musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
noe som vekker glede
for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside
hvermann
substantiv
hankjønn
Opphav
av
hver
og
mann
Faste uttrykk
gud og hvermann
absolutt alle
;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
Artikkelside
streng
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strangr
;
beslektet
med
streng
(
1
I)
Betydning og bruk
hard
(3)
og nådeløs
;
urokkelig, stri
Eksempel
være en
streng
far
;
være
streng
, men rettferdig
;
vi må stille strengere krav
;
strenge
regler
;
få lovens
strengeste
straff
;
være under
streng
bevoktning
brukt som
adverb
:
dømme noen
strengt
;
se
strengt
på noen
hard
(5)
;
barsk
(3)
;
kraftig
(2)
Eksempel
strenge
vintre
;
streng kulde
;
gjennomgå en
streng
kur
absolutt
(
2
II
, 1)
,
vilkårsløs
Eksempel
med
streng
konsekvens
brukt som
adverb
:
påbudet ble
strengt
overholdt
;
holde
strengt
på tradisjonene
;
her er røyking
strengt
forbudt
Faste uttrykk
strengt tatt
i virkeligheten
;
sant å si
;
i grunnen
;
egentlig
(3)
,
faktisk
(2)
jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit
;
det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker
Artikkelside
veiledende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som angir en ønsket, men ikke absolutt, verdi, pris, tidsfrist
eller lignende
Eksempel
nye veiledende retningslinjer
;
en veiledende tidsfrist
Faste uttrykk
veiledende pris
pris som blir foreslått av produsenten, men som ikke er bindende for selgeren
Artikkelside
sklerometer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
skleros
‘hard’
;
jamfør
-meter
Betydning og bruk
instrument til å måle absolutt hardhet i mineral med
Artikkelside
håp i hengende snøre
Betydning og bruk
mulighet som fins så lenge en ikke gir opp
;
Se:
snøre
Eksempel
her fins det absolutt håp i hengende snøre
Artikkelside
snøre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snǿri
;
beslektet
med
snor
Betydning og bruk
tynn line
Eksempel
fiskeren kastet ut snøret på nytt
som etterledd i ord som
fiskesnøre
håndsnøre
Faste uttrykk
få snøret i bånn
oppnå det en ønsker
i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
håp i hengende snøre
mulighet som fins så lenge en ikke gir opp
her fins det absolutt håp i hengende snøre
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
absolutt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
absolutˊt
Opphav
substantivering av
absolutt
(
2
II)
Tyding og bruk
absolutt
(
2
II
, 1)
krav
Døme
forme svaret som eit absolutt
Artikkelside
absolutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
absolutˊt
Opphav
av
latin
absolutus
,
perfektum partisipp
av
absolvere
‘løyse frå’
Tyding og bruk
som ikkje er avhengig av noko anna
;
vilkårslaus
;
fullstendig
Døme
eit absolutt krav
;
absolutt einevelde
brukt som adverb: vilkårslaust,
plent
,
endeleg
Døme
gjelde absolutt
;
ho ville absolutt reise
brukt forsterkande:
absolutt ikkje
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
absolutt komparativ
komparativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
absolutt nullpunkt
lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
absolutt superlativ
superlativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
absolutt temperatur
temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
absolutt veto
rett til å stanse vedtak
Artikkelside
uvegerleg
adverb
Opphav
etter
tysk
unweigerlich
;
av
vegre
opphavleg
‘som ein ikkje kan vegre seg mot’
Tyding og bruk
som ei klar følgje
;
heilt klart,
absolutt
(
2
II
, 2)
,
nødvendigvis
,
uomtvisteleg
Døme
kvaliteten vil uvegerleg bli dårlegare når alle får dårlegare tid
;
inflasjonen fører
uvegerleg
til meir arbeidsløyse
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Døme
song og musikk
;
klassisk musikk
;
norsk musikk
;
studere musikk
;
høyre på musikk
;
setje musikk til eit dikt
;
Bartóks musikk
som etterledd i ord som
dansemusikk
folkemusikk
kammermusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særleg
i bunden form
eintal
:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Døme
der kjem musikken
;
musikken spela opp
som etterledd i ord som
gutemusikk
hornmusikk
skulemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
studentane las for full musikk
;
verksemda går med full musikk
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
musikk på boks
innspela musikk
;
til skilnad frå
levande musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekking
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside
streng
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
strang
;
samanheng
med
streng
(
1
I)
Tyding og bruk
hard
(3)
og nådelaus
;
urokkeleg, stri
Døme
vere ei streng mor
;
vere streng, men rettferdig
;
få ei streng straff
;
stille strengare krav til seg sjølv
;
vere under strengt vakthald
;
hovudpersonen fekk den strengaste straffa
brukt som
adverb
:
dømme nokon strengt
;
sjå strengt på nokon
hard
(5)
;
barsk, sterk
;
slitsam
Døme
strenge vintrar
;
streng kulde
;
ta ein streng slankekur
;
ha ei streng teneste
absolutt
(
2
II
, 1)
,
vilkårslaus
Døme
med streng konsekvens
brukt som
adverb
:
halde strengt på tradisjonane
;
her er røyking strengt forbode
Faste uttrykk
strengt teke
i røynda
;
sant å seie
;
eigenleg
(3)
,
faktisk
(2)
strengt teke er ikkje edderkoppar insekt
;
han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde
Artikkelside
rettleiande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjev ein ynskt, men ikkje absolutt verdi, pris, tidsfrist
eller liknande
Døme
rettleiande retningslinjer
;
ein rettleiande plan
Faste uttrykk
rettleiande pris
pris som blir foreslått av produsenten, men ikkje er bindande for seljaren
Artikkelside
daude
1
I
,
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter døden
;
døme til døden
;
trufast inn i døden
;
li ein smertefri død
;
geita er dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med døden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min død
;
bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
død og forderving
ulukkeleg lagnad
;
misere
,
elende
,
liding
det lukta død og forderving
;
bringe død og forderving
;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død
;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar
død
(
1
I)
ei ulykke med døden til følgje
;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar
;
med naudsyn
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
plent
(1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien
;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før
;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde
;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død
;
halde fast ved noko til sin død
;
leve lykkeleg til sin død
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
‘dårleg’ frå
tysk
schlecht
Tyding og bruk
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
flat
(
2
II
, 2)
,
jamn
(1)
;
glatt
(1)
Døme
garden hadde slette marker og åkrar
;
isen var slett som eit stovegolv
;
skaftet på øksa var heilt slett
;
ho hadde slett hår
brukt som adverb:
beintfram
(3)
;
aldeles
,
absolutt
(
2
II
, 2)
;
slettes
Døme
det var slett ikkje verst
dårleg
(2)
,
låk
(3)
Døme
ei slett framsyning
;
dei har ein slett moral
Faste uttrykk
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du slette tid for eit talent!
rett og slett
beintfram
det du seier, er rett og slett løgn
Artikkelside
gudsens
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gammal
genitiv
bunden form
eintal
av
gud
Tyding og bruk
fullstendig
,
absolutt
(
2
II)
,
rein
(
3
III
, 6)
Døme
gudsens sanning
Artikkelside
diametral
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ligg i kvar sin ende av ein
diameter
;
som høyrer til ein diameter
Døme
diametralt snitt
;
to diametrale punkt
i
overført tyding
, om motsetningar:
fullstendig
,
absolutt
(
2
II
, 1)
,
rak
(
2
II
, 2)
Døme
diametrale motsetningar
;
diametralt motsette syn
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100