Bokmålsordboka
uinnskrenket, uinnskrenka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uinnskrenka | uinnskrenka | uinnskrenka | uinnskrenka |
| uinnskrenket | uinnskrenket | uinnskrenkede | uinnskrenkede |
| uinnskrenkete | uinnskrenkete | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- uinnskrenket makt;
- ha uinnskrenkede fullmakter