Bokmålsordboka
uomtvistelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uomtvistelig | uomtvistelig | uomtvistelige | uomtvistelige |
Betydning og bruk
som det ikke kan strides om;
jamfør tviste
Eksempel
- et uomtvistelig faktum
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uomtvistelig | uomtvistelig | uomtvistelige | uomtvistelige |