Bokmålsordboka
uomtvistelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uomtvistelig | uomtvistelig | uomtvistelige | uomtvistelige |
Betydning og bruk
som det ikke kan strides eller tvistes om
Eksempel
- han har uomtvistelig rett
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uomtvistelig | uomtvistelig | uomtvistelige | uomtvistelige |