Nynorskordboka
smite 1
smita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smitaå smite | smit | smeit | har smite | smit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smiten + substantiv | smite + substantiv | den/det smitne + substantiv | smitne + substantiv | smitande |
Opphav
samanheng med smeikjeTyding og bruk
- smørje, stryke (tynt) på
Døme
- smite utover
- lure av, få unna i løynd
Døme
- smite seg av