Bokmålsordboka
endelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| endelig | endelig | endelige | endelige |
Opphav
norrønt endaligr; jamfør lavtysk endelikBetydning og bruk
- som har en ende;avgrenset
Eksempel
- endelige størrelser
- gjeldende til slutt;
Eksempel
- en endelig avgjørelse;
- et endelig avslag;
- en endelig dom;
- det endelige resultatet;
- det endelige beviset
- brukt som adverb:
- saken er endelig avgjort
- brukt som adverb: til slutt, omsider
Eksempel
- endelig kom de;
- endelig fikk jeg gjort det
- brukt som adverb: svært gjerne, plent;
Eksempel
- hvis du endelig vil, så;
- gjør endelig ikke det!