Nynorskordboka
veto
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit veto | vetoet | veto | vetoa |
Opphav
frå latin ‘eg forbyr’Tyding og bruk
rett til å hindre vedtak eller forkaste lovframlegg
Døme
- leggje ned veto mot noko
Faste uttrykk
- absolutt vetorett til å stanse vedtak
- utsetjande vetoveto som berre mellombels stoggar eit lovforslag;
suspensivt veto