Bokmålsordboka
uvegerlig
adverb
Opphav
etter tysk unweigerlich, av vegre, opprinnelig ‘som en ikke kan vegre seg mot’Betydning og bruk
som en klar og nødvendig følge;
Eksempel
- kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre;
- utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen