Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
55
oppslagsord
tvers over
Betydning og bruk
Se:
tvers
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Eksempel
stien går tvers over tunet
;
treet ligger tvers over veien
rett ovenfor
;
på andre siden
Eksempel
hun bor tvers over gangen for meg
Artikkelside
på tvers
Betydning og bruk
Se:
tvers
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Eksempel
lastebilen stod på tvers i gata
;
treet lå tvers over stien
på eller til den andre siden av
;
over
(7)
Eksempel
samarbeid på tvers av politiske grenser
i strid med
;
motsatt fra
Eksempel
dette er på tvers av all fornuft
;
på tvers av alle planer
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
,
genitiv
av
tverr
Betydning og bruk
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på tvers
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
lastebilen stod på tvers i gata
;
treet lå tvers over stien
på eller til den andre siden av
;
over
(7)
samarbeid på tvers av politiske grenser
i strid med
;
motsatt fra
dette er på tvers av all fornuft
;
på tvers av alle planer
tvers av
i to deler
;
helt gjennom
skjære stokken tvers av
;
akillessenen røk tvers av
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
rakt gjennom
;
uten hindringer
toget går tvers gjennom dalen
;
fotballen gikk tvers gjennom vinduet
tvers over
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
stien går tvers over tunet
;
treet ligger tvers over veien
rett ovenfor
;
på andre siden
hun bor tvers over gangen for meg
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
topptung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
top-heavy
Betydning og bruk
(uforholdsmessig) tung øverst eller i toppen
Eksempel
treet er topptungt og kan knekke når som helst
;
en topptung sekk
i overført betydning
, om organisasjon
eller lignende
: med uforholdsmessig mange personer i ledelsen
Eksempel
en topptung virksomhet med mye administrasjon
Artikkelside
toppe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha den høyeste eller beste rangeringen
Eksempel
etter siste serieomgang
topper
Brann tabellen
;
desember topper listen når det er flest branner i landet
;
han toppet listen over de rikeste i landet
overgå,
slå
(
2
II
, 3)
;
være bedre enn
Eksempel
denne bragden kan vi vanskelig toppe
lage en topp på
;
plassere øverst
Eksempel
topp kaken med friske bær
;
salaten var toppet med valnøtter
lage eller utvikle topp eller aks
Eksempel
treet
topper
seg
;
knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
fjerne eller hogge toppen av
Eksempel
toppe
et tre
Faste uttrykk
toppe formen
arbeide for å få den beste fysiske
formen
;
få en
formtopp
toppe laget
sette inn de beste
toppe seg
stikke opp
;
lage topp
skyene topper seg
;
snøen toppet seg utenfor vinduet
nå et høydepunkt
;
kulminere
dramaet toppet seg i et mord
;
handelen topper seg i desember
;
kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg
Artikkelside
topp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
toppr
;
beslektet
med
tupp
(
1
I)
Betydning og bruk
øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
Eksempel
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen lå i hvite topper
;
de festet en stor stjerne i toppen av treet
;
på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
som etterledd i ord som
fjelltopp
tretopp
samling av hår
eller
fjær på hode til menneske
eller
dyr
Eksempel
håret var satt opp i en topp
som etterledd i ord som
fjærtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
hode
(3)
Eksempel
være ør i
toppen
;
hun er kvikk i toppen
øverste sjikt i en rangering, et hierarki
eller lignende
Eksempel
toppene
i næringslivet
høyeste grad av noe
;
høydepunkt
,
maksimum
(1)
Eksempel
ulykkesstatistikken nådde en ny
topp
i august
;
spilleren gav seg da hun var på toppen
;
toppen er nådd, fra nå går alt nedover
;
dette er toppen av hva man skal finne seg i
brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
Eksempel
det var
toppen
to passasjerer i hver bil
Faste uttrykk
fra topp til tå
fra øverst til nederst
de er kledd i blått fra topp til tå
gå til topps
seire
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
ligge på topp
være blant de beste
boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker
;
Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
på topp
på høyeste og beste nivå
formen er på topp
på toppen
i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer
;
på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden
;
og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
ti på topp
de ti mest populære
til topps
helt til toppen av noe
;
helt opp
heise flagget til topps
;
vi gikk helt til topps før vi tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likeste av noe
;
det beste, det som kommer til slutt
konserten var toppen av kransekaka
;
toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
toppen av isfjellet
det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
være i toppen
være den beste eller blant de beste
de er i toppen av serien
være på toppen
være best
Artikkelside
sitrontre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tre av arten
Citrus limon
hvitt, tettvokst trevirke av det vestindiske treet
Erithalis fruticosa
i
maurefamilien
Artikkelside
tykkelse
,
tjukkelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tykk
Betydning og bruk
omfang tvers igjennom
eller
tvers over
Eksempel
tykkelsen
på treet
;
tykkelsen på papiret er 1 milimeter
Artikkelside
midt på treet
Betydning og bruk
midt mellom ytterlighetene; noe middels
;
Se:
midt
,
tre
Eksempel
resultatet var midt på treet
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
tvers over
Tyding og bruk
Sjå:
tvers
i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
treet ligg tvers over vegen
;
greina knakk tvers over
rett ovenfor
;
på andre sida av
Døme
han bur tvers over gangen for meg
;
ho gjekk tvers over golvet
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
;
genitiv
av
tverr
Tyding og bruk
i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
ho gjekk tvers over gata
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på tvers
i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
vogntoget stod på tvers i vegen
på eller til den andre sida av
;
over
(7)
samarbeid på tvers av landegrenser
i strid med
;
motsett frå
dette er på tvers av sunn fornuft
;
på tvers av planen vår
tvers av
i to delar
;
heilt gjennom
akillessena rauk tvers av
;
sage stokken tvers av
tvers gjennom
rakt gjennom
;
utan hindringar
jernbana går tvers gjennom dalen
;
fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
tvers over
i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
treet ligg tvers over vegen
;
greina knakk tvers over
rett ovenfor
;
på andre sida av
han bur tvers over gangen for meg
;
ho gjekk tvers over golvet
Artikkelside
vel og vakkert
Tyding og bruk
i god behald
;
velberga
;
Sjå:
vakker
Døme
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
med særs tiltalande utsjånad
;
fager
,
ven
(
2
II)
,
pen
(1)
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert barn
;
vere vakrare enn nokon gong
;
ho hadde eit vakkert andlet
;
du er det vakraste eg veit
;
ei vakker brur
;
måle eit vakkert bilete
som etterledd i ord som
bråvakker
bælvakker
smellvakker
med svært tiltalande eigenskapar
;
nydeleg
(3)
,
framifrå
(1)
Døme
i dag har vi vakkert vêr
;
det vart ein vakker dag
;
sjå ut over eit vakkert landskap
;
nyte den vakre utsikta
;
eit vakkert minne
brukt som adverb:
sjøen låg vakkert til
som gjer sterkt positivt inntrykk
;
gripande
,
rørande
(1)
Døme
spele eit vakkert musikkstykke
;
ei vakker historie
;
seie nokre vakre ord
brukt som adverb:
syngje vakkert
;
pianoet lyder vakkert
som vitnar om god moral
;
god
(10)
,
elskverdig
,
snill
(2)
Døme
ei vakker handling
;
det låg ein vakker tanke bak
Faste uttrykk
ein vakker dag
ein eller annan gong
;
før eller sidan
ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
vel og vakkert
i god behald
;
velberga
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside
tisle
tisla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
snakke lågt
;
tiske
lage ein svak og ubestemmeleg lyd
Døme
det tisla oppe i treet
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir
;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp, var det taco kvar fredag
;
ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Døme
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Faste uttrykk
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside
blø
,
bløde
bløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blǿða
;
samanheng med
blod
Tyding og bruk
miste blod
;
lide blodtap
Døme
blø frå hovudet
;
blø
på leppa
;
blø
naseblod
;
blø
seg i hel
;
ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
såret
blør
brukt som adjektiv
blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
treet blør
;
garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
hjartet
blør
;
med blødande hjarte
i
overført tyding
:
unngjelde
,
svi
(
1
I)
Døme
det fekk han
blø
for
i
overført tyding
: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar
eller liknande
Døme
landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt
;
glø
Døme
kveldshimmelen blødde
Artikkelside
sneie
2
II
sneia
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sneie
(
2
II)
Tyding og bruk
kome borti
;
snerte
(
1
I)
Døme
kula har sneia treet
;
sneie borti noko
sneie
(
2
II
, 1)
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100