Bokmålsordboka
topptung
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| topptung | topptungt | topptunge | topptunge |
Opphav
av engelsk top-heavyBetydning og bruk
- (uforholdsmessig) tung øverst eller i toppen
Eksempel
- treet er topptungt og kan knekke når som helst;
- en topptung sekk
- i overført betydning, om organisasjon eller lignende: med uforholdsmessig mange personer i ledelsen
Eksempel
- en topptung virksomhet med mye administrasjon