Bokmålsordboka
topptung
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
topptung | topptungt | topptunge | topptunge |
Opphav
etter engelsk top-heavyBetydning og bruk
tung i toppen;
i overført betydning, om organisasjon eller lignende: med tallrik ledelse