Nynorskordboka
sneie 2
sneia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sneiaå sneie | sneier | sneidde | har sneidd | snei! |
| har sneitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sneidd + substantiv | sneidd + substantiv | den/det sneidde + substantiv | sneidde + substantiv | sneiande |
| sneitt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt sneiðaTyding og bruk
- hogge, skjere av (på snei)
Døme
- sneie av kvisten i eitt hogg;
- ho sneidde av osten
Døme
- kula har sneidd treet
- snu eller svinge til sida;gå i skrå retning
Døme
- sneie over gata