Nynorskordboka
blø, bløde
bløda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blø | blør | blødde | har blødd | blø! |
| har blødt | ||||
| å blødaå bløde | bløder | har blødd | blød! | |
| har blødt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blødd + substantiv | blødd + substantiv | den/det blødde + substantiv | blødde + substantiv | blødande |
| blødt + substantiv | ||||
| blødd + substantiv | ||||
| blødt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt blǿða; samanheng med blodTyding og bruk
- miste blod;lide blodtap
Døme
- blø frå hovudet;
- blø på leppa;
- blø naseblod;
- blø seg i hel;
- ho blødde kraftig
- skilje ut blod
Døme
- såret blør
- brukt som adjektiv
- blødande magesår
- skilje ut væske eller farge
Døme
- treet blør;
- garnet blør farge
- brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
- hjartet blør;
- med blødande hjarte
- i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
Døme
- landbruket og bygdene blør
- brukt poetisk: lyse raudt;
Døme
- kveldshimmelen blødde