Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
833 treff
Bokmålsordboka
388
oppslagsord
tidsbundet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er avgrenset i tid
;
tidsbestemt
(1)
Eksempel
et tidsbundet tiltak
sterkt tidspreget
;
tidsbestemt
(2)
Eksempel
tidsbundne holdninger
Artikkelside
tilbe
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
anbeten
Betydning og bruk
vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud
eller
et guddommelig vesen
;
dyrke
(3)
Eksempel
tilbe
hellige steiner
;
de sang lovsanger og tilbad Gud
i overført betydning
: se veldig opp til
;
være sterkt forelsket i
Eksempel
tilbe
en kvinne
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Betydning og bruk
med svært tiltalende utseende
;
svært pen,
ven
,
skjønn
(
2
II
, 1)
,
fager
Eksempel
være ung og
vakker
;
ha sans for vakre kvinner
;
et meget vakkert barn
;
han hadde et vakkert og velformet ansikt
;
male et svært vakkert bilde
;
du er det vakreste som fins
;
bruden er så vakker
som etterledd i ord som
bråvakker
smellvakker
med svært tiltalende egenskaper
;
nydelig
(3)
,
fremragende
Eksempel
i dag har vi vakkert vær
;
det ble en vakker dag i fjellet
;
et vakkert og langstrakt landskap
;
nyte den vakre utsikten fra vinduet
;
et vakkert minne
brukt som adverb:
hytta ligger vakkert til
som gjør sterkt positivt inntrykk
;
gripende
,
rørende
,
betagende
Eksempel
spille et vakkert stykke
;
holde en vakker tale
;
si noen vakre ord
;
et vakkert dikt
brukt som adverb:
artisten synger vakrere enn de fleste
;
instrumentet klinger vakkert
som vitner om god moral
;
god
(10)
,
snill
(2)
,
elskverdig
Eksempel
en vakker handling
;
det lå en vakker tanke bak gaven
Faste uttrykk
en vakker dag
en eller annen gang i framtiden
;
før eller siden
en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
vel og vakkert
i god behold
;
velberget
fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
;
hogge med den skarpeste øksa
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
;
gjøre bildet litt skarpere
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
sky/hate som pesten
Betydning og bruk
gjøre alt for å unngå
;
mislike sterkt
;
Se:
pest
Eksempel
hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten
;
han hater trening som pesten
Artikkelside
pest
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pestis
Betydning og bruk
smittsom sykdom med stor dødelighet
som etterledd i ord som
byllepest
kattepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
,
svøpe
(
1
I
, 2)
Eksempel
narkotikabruken er en
pest
for vårt samfunn
Faste uttrykk
en pest og en plage
svært plagsom
alt papirarbeidet er en pest og en plage
sky/hate som pesten
gjøre alt for å unngå
;
mislike sterkt
hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten
;
han hater trening som pesten
velge mellom pest og kolera
velge mellom to onder
Artikkelside
eiesyk
,
eiesjuk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som veldig sterkt vil eller krever å få ha noen for seg selv, særlig kjæreste
;
sjalu
Eksempel
eksen hennes kunne både være dominerende og eiesyk
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
med alderen ble han bare galere og galere
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
;
bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
Nynorskordboka
445
oppslagsord
tidsbunden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er avgrensa i tid
Døme
ein tidsbunden framstøyt
som er bunden til ei bestemt
tid
(
1
I
, 4)
;
sterkt tidsprega
Døme
tankegangen i boka er tidsbunden
Artikkelside
fråstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
mellomrom
,
distanse
(1)
;
avstand
(1)
Døme
fråstanden mellom husa er ti meter
;
stå i høveleg fråstand frå bålet
;
sjå noko på lang fråstand
;
på fråstand ser det fint ut
i overført tyding: stort skilje
;
gap
(
2
II
, 3)
;
avstand
(2)
Døme
det er stor fråstand mellom partane
Faste uttrykk
ta fråstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i
;
ta avstand frå
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
med særs tiltalande utsjånad
;
fager
,
ven
(
2
II)
,
pen
(1)
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert barn
;
vere vakrare enn nokon gong
;
ho hadde eit vakkert andlet
;
du er det vakraste eg veit
;
ei vakker brur
;
måle eit vakkert bilete
som etterledd i ord som
bråvakker
bælvakker
smellvakker
med svært tiltalande eigenskapar
;
nydeleg
(3)
,
framifrå
(1)
Døme
i dag har vi vakkert vêr
;
det vart ein vakker dag
;
sjå ut over eit vakkert landskap
;
nyte den vakre utsikta
;
eit vakkert minne
brukt som adverb:
sjøen låg vakkert til
som gjer sterkt positivt inntrykk
;
gripande
,
rørande
(1)
Døme
spele eit vakkert musikkstykke
;
ei vakker historie
;
seie nokre vakre ord
brukt som adverb:
syngje vakkert
;
pianoet lyder vakkert
som vitnar om god moral
;
god
(10)
,
elskverdig
,
snill
(2)
Døme
ei vakker handling
;
det låg ein vakker tanke bak
Faste uttrykk
ein vakker dag
ein eller annan gong
;
før eller sidan
ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
vel og vakkert
i god behald
;
velberga
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside
kveikje
,
kveike
2
II
kveikja, kveika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kveikja
;
jamfør
kvikk
Tyding og bruk
gjere opp eld
;
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
kveikje
opp i omnen
;
bestefar kveikte pipa
gje ny kraft og styrke
;
gjere oppglødd
;
setje mot i
Døme
kveikje
seg på noko sterkt
;
talaren kveikte møtelyden
Artikkelside
flette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flétta
;
samanheng
med
flette
(
4
IV)
Tyding og bruk
noko som er
fletta
(
4
IV)
, særleg hår
Døme
ho har lange fletter
Faste uttrykk
... fletta av nokon/noko
gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
bandet speler fletta av dei fleste
;
ho køyrde fletta av konkurrentane
;
dei irriterte fletta av meg
gå rett i fletta
om alkohol: verke raskt
boblene gjekk rett i fletta på meg
;
tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
påverke sterkt
låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane
;
til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
koste fletta
vere svært dyrt
desse mikrofonane kostar fletta
;
slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
vill i fletta
opprømt, øsen
katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta
;
dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
tore
2
II
,
torne
1
I
tora, torna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brake og buldre av
tore
(
1
I)
Døme
lyne og
tore
;
det tora heile natta
;
han vart alltid redd når det tora
lage høg, buldrande og brakande lyd som av
tore
(
1
I)
Døme
elva tora nedover dalen
;
flya torar over oss
i
overført tyding
: tale høgt og rasande
;
agitere
sterkt,
refse
;
jamfør
toretale
Døme
tore
mot regjeringa
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
;
hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
;
skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
gjere biletet litt skarpare
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
sky/hate som pesten
Tyding og bruk
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
;
Sjå:
pest
Døme
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
Artikkelside
pest
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pestis
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med høg dødsprosent
som etterledd i ord som
byllepest
harepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
Døme
narkotikabruken er ei pest for samfunnet
Faste uttrykk
ei pest og ei plage
svært plagsam
alt ugraset er ei pest og ei plage
sky/hate som pesten
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
velje mellom pest og kolera
velje mellom to vonde
Artikkelside
1
2
3
…
45
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
45
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100