Bokmålsordboka
eiesyk, eiesjuk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| eiesjuk | eiesjukt | eiesjuke | eiesjuke |
| eiesyk | eiesykt | eiesyke | eiesyke |
Betydning og bruk
som veldig sterkt vil eller krever å få ha noen for seg selv, særlig kjæreste;
Eksempel
- eksen hennes kunne både være dominerende og eiesyk