Nynorskordboka
tore 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tore | tora | torer | torene |
Opphav
samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’Tyding og bruk
lyd som kjem av rask utviding av lufta i samband med lyn
Døme
- lyn og tore;
- tora rullar