Nynorskordboka
tore 2, torne 1
tora, torna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toraå tore | torar | tora | har tora | tor!tora!tore! |
| å tornaå torne | tornar | torna | har torna | torn!torna!torne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tora + substantiv | tora + substantiv | den/det tora + substantiv | tora + substantiv | torande |
| torna + substantiv | torna + substantiv | den/det torna + substantiv | torna + substantiv | tornande |
Tyding og bruk
- brake, lyde av tore (1
- lyne og tore;
- det torar – det er torevêr
- i overført tyding: buldre, skjenne, agitere sterkt
- tore mot regjeringa