Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
174 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
rettsøles
adverb
Opphav
av
rett
(
3
III)
Betydning og bruk
med sola
;
motsatt
vrangsøles
Eksempel
snu
rettsøles
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mestr
Betydning og bruk
størst i mengde, vidde og så videre
Eksempel
Ola har
mest
penger av dem
;
hvem fikk
mest
fisk?
brukt som
substantiv
:
størstepart
det
meste
av tiden
brukt som
adverb
: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
Eksempel
mest
av alt har jeg lyst til å snu
;
få
mest
mulig ut av noe
;
være
mest
lik faren sin
oftest, som regel, vesentlig
Eksempel
holde seg
mest
hjemme
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av noen adjektiv
Eksempel
mest
kjent
;
mest
krevende
;
mest
sannsynlig
brukt som
adverb
, trykklett: nesten
Eksempel
mest
alle kom
Faste uttrykk
for det meste
i de fleste tilfeller
;
vanligvis
for det
meste
røyker han pipe
i meste laget
vel mye
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
i móti
, opprinnelig ‘i møte (med)’
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Betydning og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Eksempel
de kom gående
mot
oss
;
kjøre
mot
byen
;
snu seg mot venstre
;
arbeide
mot
et mål
i motsatt retning som
;
motsatt
med
(
2
II
, 4)
Eksempel
gå
mot
vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Eksempel
bilen støtte mot en fjellvegg
;
lene seg mot veggen
rett framfor
Eksempel
stolene står rett mot hverandre
om tid: fram til
;
like før
Eksempel
det lir
mot
vår
;
mot
slutten av perioden
i forholdet til noen eller noe
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Eksempel
være ondskapsfull
mot
noen
;
de er snille mot hverandre
;
oppførselen hans
mot
meg var uklanderlig
;
være allergisk mot bjørkepollen
for å rette på
eller
forebygge noe
Eksempel
et middel
mot
rust
;
medikamenter mot hodepine
for å unngå
Eksempel
forsikre seg
mot
ulykker
;
advare
mot
lommetyver
i konkurranse med
;
med noen som motstander
Eksempel
konkurrere
mot
noen
;
spille kamp mot et topplag
;
partene stod steilt
mot
hverandre
med mål om å motarbeide eller bekjempe noe
;
jamfør
for
(
5
V
, 3)
Eksempel
være
mot
noe
;
stemme
mot
noe
;
forbud
mot
røyking
i strid med
Eksempel
dette er
mot
all fornuft
;
dette er
mot
min vilje
i forhold til
;
sammenlignet med
Eksempel
mot
henne blir du bare barnet
;
forslaget falt med seks
mot
ni stemmer
;
dette er ikke noe
mot
hva det kunne ha vært
som vederlag for
Eksempel
beløpet refunderes
mot
kvittering
;
bli satt fri
mot
kausjon
Artikkelside
omkalfatre
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kalfatre
Betydning og bruk
snu opp ned på
;
endre fullstendig
Eksempel
krigen
omkalfatret
planene våre
Artikkelside
sette/stille saken på hodet
Betydning og bruk
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
;
Se:
hode
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
konvertere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘snu, vende’
Betydning og bruk
legge om
;
omforme
Eksempel
konvertere filene til rett format
gå over til en annen religion eller et annet kirkesamfunn
Eksempel
hun har konvertert til katolisismen
bytte et
lån
(
2
II
, 2)
med et annet på andre vilkår
Artikkelside
kappe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Betydning og bruk
vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
rektor og dekan har på seg kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
hun tar på seg kappa og går ut
som etterledd i ord som
regnkappe
hodeplagg
av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfold
hos
bløtdyr
;
jamfør
kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene
;
sammenbindingsartikkel
Faste uttrykk
bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid
;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
hvelve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvelfa
Betydning og bruk
danne et hvelv
Eksempel
himmelen
hvelver
seg over jorda
brukt som
adjektiv
et hvelvet tak
snu (noe) så bunnen kommer opp
Eksempel
hvelve
glassene etter å ha vasket dem
kantre
Eksempel
båten
hvelvet
Artikkelside
medsols
adverb
Betydning og bruk
i retning med sola
;
motsatt
motsols
Eksempel
snu
medsols
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
resiprok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
reciprocare
‘snu tilbake’
Tyding og bruk
gjensidig, innbyrdes
Døme
ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
i
matematikk
:
invers
(2)
Døme
den resiproke brøken til
¾
er
⁴⁄₃
Faste uttrykk
resiprokt pronomen
pronomenet
einannan
eller
kvarandre
som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
resiprokt verb
verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
skru
2
II
,
skrue
2
II
skrua
verb
Vis bøying
Opphav
av
skrue
(
1
I)
Tyding og bruk
dreie, snu ein
skrue
(
1
I
, 1)
Døme
skru
av ei hengsle
;
skru
av, på radioen
;
skru
i ein skrue
;
skru
ned, opp ei lampe
setje i roterande rørsle
skru
ballen i mål
presse
(
2
II)
,
trykkje
,
tvinge
(
2
II)
Døme
skuta vart skrudd ned av drivisen
;
skru
prisane i vêret
;
skru
utviklinga attende
Faste uttrykk
skru saman
setje saman med skruar
Artikkelside
motsols
adverb
Tyding og bruk
i retning mot sola
;
vrangsøles
;
motsett
medsols
Døme
snu båten motsols
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
í móti
, opphavleg ‘i møte (med)'
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Tyding og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Døme
dei kom gåande mot oss
;
køyre mot byen
;
snu seg mot høgre
;
arbeide mot eit mål
i motsett retning som
;
motsett
med
(
2
II
, 4)
Døme
gå mot vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Døme
hjulet støytte mot ein stein
;
lene seg mot veggen
beint framfor
;
andsynes
(1)
Døme
stå midt mot døra
om tid: fram til
;
rett før
Døme
det lid mot sommar
;
mot slutten av perioden
i tilhøvet til nokon eller noko
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Døme
vere slem mot nokon
;
gjere vel mot nokon
;
dei var gode mot dyra
;
ho er allergisk mot støv
for å rette på
eller
førebyggje noko
Døme
eit middel mot rust
;
medikament mot hovudverk
;
ein vaksine mot meslingar
for å unngå
Døme
åtvare mot lommetjuvar
i tevling med
;
med nokon som motstandar
Døme
tevle mot nokon
;
kjempe mot nokon
;
spele kamp mot eit lokalt lag
;
partane stod steilt mot kvarandre
med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko
;
jamfør
for
(
6
VI
, 3)
Døme
vere mot noko
;
røyste mot noko
;
forbod mot røyking
;
det har eg ingen ting mot
i strid med
Døme
mot min vilje
;
dette er mot all fornuft
;
mot føresegnene i lova
i høve til
;
samanlikna med
Døme
du er berre barnet mot henne
;
framlegget fall med seks mot ni røyster
;
prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
som motyting for
Døme
bagasjen blir utlevert mot framvising av billett
;
bli sett fri mot kausjon
Artikkelside
omkalfatre
omkalfatra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
kalfatre
Tyding og bruk
snu opp ned på
;
endre fullstendig
Døme
krigen omkalfatra planane våre
Artikkelside
nord
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
norðr
;
av
nord
(
2
II)
Tyding og bruk
himmelretning
som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett
sør
(
1
I)
Døme
snu seg mot nord
;
det klarnar i nord
;
det bles frå nord
;
vinden går på nord
;
finne nord med hjelp av kompasset
;
Frankrike grensar mot Belgia i nord
landområde eller stat som ligg i nordleg lei
Døme
i det høge nord
i bridge: spelar som har
sør
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Døme
nord melder pass
Artikkelside
no
3
III
,
nå
4
IV
interjeksjon
Tyding og bruk
utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd
eller liknande
Døme
no, er det slik det har seg!
no, kva blir det til?
no, så får vi snu
nytta for å roe eller dempe ned
Døme
no, no, no, ta det med ro!
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100