Nynorskordboka
mot 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit mot | motet | mot | mota |
Opphav
norrønt mót; samanheng med møte (1Tyding og bruk
- forelda: møte (1, 1) (brukt i helsing når ein møttest)
Døme
- godt mot!