Bokmålsordboka
mot 2
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et mot | motet | mot | motamotene |
Opphav
norrønt mót; beslektet med møte (1Betydning og bruk
- foreldet: møte (1, 1) (brukt i hilsen når en møttes)
Eksempel
- godt mot!
- brukt som etterledd i sammensetninger: sted der to ting møtes
- i ord som
- åmot