Nynorskordboka
skru 2, skrue 2
skrua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skru | skrur | skrudde | har skrudd | skru! |
| har skrutt | ||||
| å skruaå skrue | skruerskrur | har skrudd | ||
| har skrutt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrudd + substantiv | skrudd + substantiv | den/det skrudde + substantiv | skrudde + substantiv | skruande |
| skrutt + substantiv | ||||
| skrudd + substantiv | ||||
| skrutt + substantiv | ||||
Opphav
av skrue (1Tyding og bruk
- dreie, snu ein skrue (1, 1)
Døme
- skru av ei hengsle;
- skru av, på radioen;
- skru i ein skrue;
- skru ned, opp ei lampe
- setje i roterande rørsle
- skru ballen i mål
Faste uttrykk
- skru samansetje saman med skruar