Nynorskordboka
skru 2, skrue 2
skrua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skru | skrur | skrudde | har skrudd | skru! |
| har skrutt | ||||
| å skruaå skrue | skruerskrur | har skrudd | ||
| har skrutt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrudd + substantiv | skrudd + substantiv | den/det skrudde + substantiv | skrudde + substantiv | skruande |
| skrutt + substantiv | ||||
| skrudd + substantiv | ||||
| skrutt + substantiv | ||||
Opphav
av skrue (1Tyding og bruk
- dreie eller snu ein skrue (1, 1) eller justere noko ved å snu eller vri på mekanisme
Døme
- skru av ei hengsle;
- skru i ein skrue
- setje i roterande rørsle
Døme
- skru ballen i mål
- presse, trykkje, tvinge
Døme
- skuta vart skrudd ned av drivisen;
- skru prisane i vêret;
- skru utviklinga attende
Faste uttrykk
- skru avslå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott
- skru av radioen
- skru nedgjera nivå mindre eller lågare
- skru ned ei parafinlampe
- skru opp
- gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
- skru opp volumet;
- skru opp ei parafinlampe
- få til å stige
- skru opp prisane
- skru påslå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande
- skru på fjernsynet
- skru samansetje saman med skruar